Vil gi pleierne Ipad

Helse Vest kartlegger mulighetene for bruk av nettbrett på sykehusene.

Publisert Sist oppdatert

I forrige måned skrev Computerworld It-helse flere artikler om at nettbrett er på full fart inn i det amerikanske helsevesenet, mens de norske myndighetene ikke er like ivrige. Det er kanskje en sannhet med modifikasjoner. Kort tid etter utgivelsen sendte Helse Vest oss en epost hvor de påpeker at de har satt i gang et omfattende arbeid med nettbrett og smarttelefoner.

- Temaet er interessant og høyst aktuelt. I saken blir det kommentert at et av de regionale helseforetakene ikke har noen strategi på området. Her i Helse Vest ser dette ganske annerledes ut, og vi ønsker å korrigere bildet fra artikkelen noe, skriver informasjonsdirektør Bente Aae.

Helse Vest har, ved Helse Vest Ikt, gjort en utredning og er i ferd med å etablere en strategi for helseforetakene på Vestlandet, når det gjelder nettbrett. Det er flere piloter som skal settes ut i live. En av disse er "E-seng 2015" ved Helse Stavanger, Stavanger Universitetssykehus.

Burde ikke vente

Nettbrett er allerede tatt i bruk av flere brukere i Helse Vest. For eksempel brukes flere oppslagsverk til diagnostisk støtteverktøy som apper på mobile enheter. Det er også flere initiativer til å ta i bruk nettbrett med hensyn til kliniske applikasjoner. Løsningene er foreløpig i en tidlig fase med planlegging og utprøvende virksomhet.

- Tidlig på høsten 2011 fant vi ut at vi trenger en strategi for nettbrett i Helse Vest. Vi har sett på aktuelle bruksområder, definisjoner av brukergrupper, utarbeidet tjenesteinnhold og har sett på sikkerhet, forteller Erik M. Hansen, administrerende direktør i Helse Vest Ikt.

I rapporten "Utredning av nettbrett i helse Vest" slås det fast at nettbrett fremdeles er nytt og at det foreligger mange ubesvarte spørsmål. Likevel mener ledelsen at utviklingen er såpass spennende at man ikke bør vente med å se på mulige løsninger.

- Nettbrettets viktigste bidrag er mobilitet og brukervennlighet. Det er mange kliniske og administrative måter å utnytte mulighetene disse enhetene gir oss på, sier Hansen.

Han mener det er viktig at Helse Vest Ikt tar seg av arbeidet selv, blant annet fordi hans erfaring er at norske it-leverandører til sektoren ikke er spesielt hurtige med å komme med nettbrettløsninger. Geir Granerud, seksjonsleder for Innovasjon og Arkitektur i Helse Vest Ikt, er enig.

- Men vi har et stykke å gå. Privatmarkedet har kommet langt med apper, bedriftsmarkedet henger etter. Vi tar kontakt med it-leverandører for å snakke med dem om mulighetene, sier Granerud.

Gratis frokostseminar Computerworld It-helse 24. mai.

Kronglete skriving

Helse Vest Ikt har i utredningen sett på både Apples Ipad, Android-baserte brett og enheter med Microsofts Windows 7. I tillegg er Nokias Meego, Blachberrys QNX og HPs WebOS vurdert. Konklusjonen er at det er Ipad som egner seg best, selv om særlig Android-miljøet kommer raskt etter.

- Når det gjelder Microsoft tror jeg vi må vente på Windows 8, sier Granerud.

Helse Vest Ikt ser mange fordeler med nettbrett, som mobilitet, tilgjengelighet og færre feilregistreringer. Samtidig er det foreløpig også mange ulemper. Mange av helseapplikasjonene er ennå ikke lagt til rette for nettbrett og fungerer ikke på en berøringsskjerm. Det kan også være kronglete å skrive på et skjermbasert tastatur når man står. I tillegg er det utfordringer med lading og oppbevaring.

- Nettbrettene som brukes i helsesektoren bør av sikkerhetsmessige grunner ikke være private enheter. Det vil foreløpig ikke være aktuelt å bruke sin egen Ipad, sier Granerud.

Sikkerhet

Et stort problemområde er altså sikkerhet. Med løse, bærbare enheter er det enda lettere at følsomme opplysninger kommer på avveie. Derfor er passord, antivirus, fjerninstallasjon og synkronisering ting som må vurderes nøye. Re-autorisering og tidsavbrudd i operativsystemene kan bidra til bedre sikkerhet, og enheter må kunne fjernslettes eller fjernlåses i tilfelle tap eller tyveri.

- I utgangspunktet er de sikkerhetsmessige problemene løsbare, sier Hansen.

Et helt annet problem med mobile enheter er hygiene. På sykehus er hygieniske forhold ekstremt viktig, noen bakterier på avveie kan få store konsekvenser for pasientene. Ulike plastikkomslag som kan byttes ut ser ut til å bli løsningen på dette.

- Båtbransjen har for eksempel allerede utviklet en rekke beskyttelsestrekk for digitale enheter, slik at de kan brukes i våte omgivelser, sier Hansen.

Ingen hindringer

Nettbrett har mange bruksområder, både for pasienter og for helsepersonell. Listen med anvendelsesområder er lang (se faktaboks), med alt fra pasientunderholdning til kliniske støtteapplikasjoner og tilgang til pasientinformasjon.

Derfor er det ifølge Granerud og Hansen svært viktig å ha en sammenhengende ikt-strategi og se bruk av nettbrett som en del av den. For det første har nettbrett mye større verdi enn bare å være en mobil enhet å logge seg på med. Brukervennligheten som nettbrett gir, vil gi muligheter til en annen tilnærming til informasjon og samhandling i helsesektoren.

- Vi må passe på at vi får en sammenhengende måte å kode på. Et nettbrett må kunne samarbeide med databaser og eldre programmer. Det er ikke nok med en eller annen kul app, sier Hansen.

- Mener dere etter utredningen at det er lovmessige hindringer knyttet til å ta i bruk nettbrett i norsk helsesektor?

- Lovgivningen pålegger oss å gjøre risiko- og sårbarhetsvurderinger, og etablere løsninger basert på akseptabel risiko. Dette er det mulig å forholde seg til. Så langt har ikke vi sett noe som tilsier at det ikke er mulig å etablere tilfredsstillende sikkerhet rundt bruk av nettbrett, sier Hansen.

Gratis frokostseminar Computerworld It-helse 24. mai.

Aktuelle anvendelsesområder for nettbrett

  • Pasientunderholdning
  • Pasientinformasjon
  • Pasienttjeneste for å registrere oppmøte
  • Medisinske oppslagsverk for beslutningsstøtte (er i bruk)
  • Kontortjenester for eksempel intranett og epost
  • Administrative tjenester for eksempel timeregistrering og turnusliste
  • "Terminal" for leger/sykepleiere
  • Klinisk for å rekvirere blodprøve, hente røntgenbilde
  • Styring/utdeling av medisiner fra elektronisk legemiddelkabinett
  • Mobil overvåkningsskjerm medisinskteknisk utstyr (hjerte, pust, puls)
  • Kartleggingsverktøy (scoring, tilfredshet)
  • Sengepostlisten på nettbrett/smarttelefon
  • Stetoskop
  • Registrering/lesing av kurve
  • Legemiddelforordning