Watson lærer kreftmedisin

IBMs datamaskin Watson, som kanskje er mest kjent for å ha konkurrert (og vunnet) med menneskelige spillere i tv-programmet Jeopardy, bygger nå sin kunnskapsbase for sine første ”seriøse” brukere innen medisin og finans. Begge er av stor potensiell nytte for menneskeheten og kan også sørge for å håve inn milliarder av dollar til IBM, sier Manoj Saxena, daglig leder av Watson-utviklerne.

Maskinen lærer på samme som et barn, ved å lese, stille og besvare spørsmål fra menneskelige eksperter, i avgrensede felt innen medisinsk og økonomisk kunnskap. Innen medisin vil første prioritet være medisin mot bryst-og-tykktarmskreft.

Watson representerer et forsøk på å imitere et mønster av menneskelige tanker og læringsprosesser i maskinvare.

- Den nye generasjonen av datamaskiner vil fungere slik som Watson, tror Saxena.

Han erkjenner at den nye generasjonen datamaskiner ikke vil kunne erstatte dagens datamaskiner, siden det alltid vil være en rolle for datamaskiner som er programmert til å utføre bestemte oppgaver.

Det er lite programmering i tradisjonell forstand involvert i Watson.

Dens evne avhenger av å komme frem til svarene i menneskelige domener som igjen krever mye lesing- syv millioner sider bare om kreft, inkludert mye mer om generell kunnskap og generell medisinsk terminologi- og utveksling av spørsmål og svar med domene-eksperter.

- Maskinvare- og programvaren er som på en bil. Det er åpenbart ikke nok å bare ha en bil, du trenger også bensin for at den skal fungere, lagret informasjon, en sjåfør, og eksperten som lærer maskinen det den trenger å vite. Jeg pleier å si at byggingen av maskinen har tre faser: å bygge Watson, lære Watson og å bruke Watson, sier Saxena.

Den første klienten til Watson er det amerikanske helseforsikringsselskapet Wellpoint.

Watson har i dag like mye kunnskap om kreftdiagnoser og behandling som en førsteårs medisinstudent. Den trenger fortsatt noen år med praktisk erfaring på samme måte som medisinstudentene.

- Watson kommer aldri til å erstatte leger, men jeg ser den som et støttesystem. Det er viktig fos oss at vi ikke tar det for langt, sier Saxena.