100 år med innovasjon

Det var styremøte i Computer-Tabulating-Recording Company. Det var ett viktig punkt på agendaen, ansettelse av en ny daglig leder. Navnet som kom opp var Thomas John Watson.

- Hva prøver du å gjøre, ruinere selskapet? Hvem skal styre virksomheten når Watson sitter i fengsel?

Spørsmålet kom fra ett av styremedlemmene og ble rettet til Charles Rantlett Flint, grunnleggeren av Computer-Tabulating-Recording Company (CTR), ett av styremedlemmene som kjente godt til hva som hadde skjedd i National Cash Register (NCR).

Thomas J. Watson var sammen med grunnlegger og toppsjef i NCR, John Patterson dømt til ett års fengsel for monopolistisk virksomhet i henhold til amerikansk konkurranselovgivning. De hadde nesten feid alle konkurrenter på kassaapparater av banen.

NCR var best på nye kassaapparater og hadde ødelagt bruktmarkedet for eldre apparater som var blitt oppgradert og hadde fått service før de ble tilbudt til en betydelig lavere pris enn nye. Konsekvensen var at NCR nærmest ble enerådende på det amerikanske markedet for kassaapparater.

Monopolistisk kapitalisme var en trend i tiden som de amerikanske myndighetene sloss mot.

Heldigvis for C-T-R effektuerte aldri amerikanske myndigheter dommene, særlig siden Watson forlot det markedet han kunne alt om.

Tre år

Da Watson overtok som daglig leder var C-T-R tre år gammel, stiftet 16. juni 1911. Selskapet var et resultat av industri og finansmannen Charles R. Flints ideer om å slå sammen mindre bedrifter med lignende profil til større og sterkere virksomheter. Felles for selskapene er at de bearbeidet noe; data, tid og vekt.

Hvor mange selskaper som la grunnlaget for IBM strides det om. Som bokstavene tilsier er det tre: Computing Scale Company, Tabulating Machine Company og International Time Recording Company.

Flere kilder hevder det var fire selskaper hvor det fjerde var Bundy Manufacturing Company. IBM Norge hevder det var fire i sin bok: "Ikke bare maskiner". Wikipedia er uenig med seg selv. Der hevdes det at det var både tre og fire selskaper som dannet IBM.

Det er International Time Recording Company som er utfordringen. Selskapet ble dannet ved å slå sammen flere tidsregistreringsfirmaer, deriblant Bundy Manufacturing Company.

Hver for seg hadde de tre selskapene gjort det bra, men stor gjeld tynget de første årene. Det var å få orden på salget og økonomien at Charles Rantlett Flint ansatte Thomas Watson som var 40 år da han overtok.

Vanskelig jobb

Enkelt var det ikke, for Watson måtte slåss med to personligheter, styreformann George W. Fairchild og den vanskelige oppfinneren Herman Hollerith. I tillegg måtte han håndtere Edward Canby som styrte vektvirksomheten og Harlow E. Bundy som var mannen bak produksjonen av tidsregistreringsutstyret.

Det var Holleriths patenter som under Thomas Watson la grunnlaget for det selskapet som er blitt hundre år. Men selv om få hadde kjennskap til Watson og han navigerte forsiktig, gjorde han bevisste beslutninger. Den første var å lære fra konkurrentene, grunnlaget for NCRs suksess.

For Powers Company hadde utviklet hullkortutstyr som var bedre enn C-T-R Hollerith. Watson fikk derfor satt opp en avdeling for produktforskning som startet med å plukke fra hverandre en maskin fra Powers og utvikle nødvendige forbedringer. Hollerith var selv lite interessert i denne utviklingen fordi han selv syslet med planer om forbedringer som ikke skulle bidra til C-T-R.

I 1919 hadde firmaet produkter som lå klart foran konkurrentene, mye takket være fagmannen Clair D. Lake som var en av IBMs beste i mer enn 30 år. Uten denne innsatsen ville C-T-R ikke klart konkurransen og blitt et vekt og tidsregistreringsfirma.

Forutseende

Men Watson var mer forutseende. Han hadde lært mye av å håndtere konkurransen på kassaapparater. Egenhendig klarte Watson å overbevise ledelsen i Guaranty Trust Company at han trengte 25.000 dollar, til tross for stor gjeld. Pengene ble brukt til å opprette en avdeling for studie av fremtidige behov, Future Demands Department.

Selv hevdet Thomas Watson at de to beste salgene han noen sinne gjorde, var å overtale sin kjæreste Jeannette til å si ja og oppnå lånet på 25.000 dollar.

Først da Fairchild døde i 1924, ble Thomas Watson synlig. Det første han gjorde var å døpe om C-T-R til International Business Machines, IBM, et navn først brukt i Canada og senere i Sør-Amerika. Grunnen var at Watson anså hele verden som sitt naturlige marked og at deres maskiner skulle hjelpe forretningsvirksomheten.

For nesten alle heter firmaet bare IBM. Mange vet ikke hva bokstavene står for. Mange har laget vittigheter rundt betydningen. En av de mange interne er I`ve Been Moved, på grunn av stadig endringer i arbeidsoppgavene. Får en overordnet vite at du har vært åtte år i samme stilling, må du få noe annet å gjøre uansett.

Sjokk

IBM kaller seg selv IBM, ikke International Business Machines. Bare Wall Street Journal skriver navnet fullt ut. Men ikke noe firma har et så godt navn. Det inneholder visjonen og rettesnoren for hva IBM skal gjøre.

Riktignok er det programvare og tjenester som nå driver IBM fremover, men nye maskiner er på gang, Purescale Application Server, maskiner med programvare som er dedikerte til definerte oppgaver. IBM er i ferd med å kopiere ideene til Oracles leder Larry Ellison med sin Exadata og Exalogic.

I andre kvartal i år utgjorde salget av maskiner 18 prosent av IBMs omsetning på 26,7 milliarder dollar. Sannsynligvis er maskinsalget større, men det blir borte i tjenesteleveransene.

C-T-R, derimot, var totalt avhengig av maskinsalg. Omsetningen i 1920 kom på 16 millioner dollar. I 1921 var den budsjettert til 30 millioner dollar, hvorav halvparten skulle leveres fra Computing Scale. Resultatet ble 3,4 millioner dollar, en brøkdel. Det skyldtes en betydelig finansiell krise i 1920 og 1921.

Watson ble fullstendig overrumplet. Vektfirmaet viste seg å ha betydelige problemer, hvilket medførte at det var den første virksomheten IBM solgte seg ut av. Siden har det blitt mange flere. Det er virksomhetsområder IBM ikke lenger vurderer skaper nok resultater. Nevnes kan skriverdivisjonen, pc-divisjonen og platelagerdivisjonen.

IBM har også kjøpt. I 1933 kjøpt de Electromatic Typewriters. Les mer på neste side!