Advarer mot HR-prinsipper fra USA

Computerworld har tidligere skrevet om hvordan enkelte amerikanske styringsprinsipper er på vei inn i norske bedrifter, og de utfordringene det kan innebære for norske it-ansatte.

- Norske ledelsesprinsipper har lenge vært i konflikt med prinsipper fra USA, mener forfatter og konsulent Tore Audun Høie.

Høie underviser i HR som en del av faget Cyberethics ved blant annet Universitet i Oslo, og har skrevet flere bøker om forholdet mellom ledelse, etikk og styringsprinsipper.

Han er også med i en standardgruppe for fremtidig personaladministrasjon, og er i ferd med å legge siste hånd på sin nyeste bok, Helsefilosofi, som kommer ut i løpet av året.

De viktige aktørene

Høie mener viktige kvaliteter som respekt og kompetanseheving er nærmest fraværende i enkelte amerikanske bedrifter, og i ulik grad også forsvinner fra norske og europeiske bedrifter som ukritisk tar til seg USA-inspirert HR-filosofi.

- Den tradisjonelle USA-teorien går ut på at firmaet arbeider for sine aksjonærer, og dette er nesten religiøs tro i enkelte kretser, forklarer Høie.

I denne ideologien er de ansatte ofte ignorert, mens administrerende direktør har jobben med å få de "uryddige ansatte" til å gjøre som han sier. Det er, som Høie påpeker, en ovenfra-og-ned-modell hvor kunden er melkekua og de ansatte er nødvendige, men ikke som en del av firmaets styring eller planlegging.

- De ansatte er ressurser som kan kastes etter bruk, sier Høie.

I den andre enden finner vi den tradisjonelle norske modellen, hvor interessenter som kunder, ansatte og eiere prioriteres høyere enn aksjonærer, og sees på som en viktige bestanddel av bedriften.

En rask kikk på norsk it tegner et tydelig bilde av at norske it-profesjonelle er alt annet enn engangsressurser. Det er mange med master- eller doktorgrad, og det er mye kreativitet og innovasjon. Kompetansenivået ligger ofte svært høyt.

It-bedrifter er tross alt kompetansebedrifter, og da trenger man kompetente mennesker. Det er også like viktig å holde på de kloke hodene, ettersom kompetanse kan være et viktig konkurransefortrinn.

Da er den gode lederen ikke nødvendigvis den som får de ansatte til å gjøre det samme igjen og igjen, men snarere en leder som kan være fleksibel, fremme kreativitet og inspirere andre og oppfordre til kompetanseheving.

- Noen er klar over dette, og viser på hjemmesiden at dette er del av deres strategi. Særlig svenske bedrifter viser hvordan nyansatte får opplæring og blir en del av fellesskapet, forteller Høie.

Kompetanseheving er et av de viktigste prinsippene og fordelene norske bedrifter har i forhold til mange av sine internasjonale konkurrenter, og innebærer respekt for sine viktigste ressurser, de ansatte, mener Høie.

Retningslinjer og veien fremover

"Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse" er et sett styringsprinsipper som gjelder for norske bedrifter, utredet av Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES). Høie anbefaler at alle informatikere bør kjenne til dette dokumentet.

- I dokumentet finner vi noen av de største forskjellene når det gjelder personalpraksis og stryingsmodeller i Norge og USA. Sistnevnte har for eksempel ingen slike styringssystemer, og er heller ikke interessert i å få det, sier Høie.

Blant annet viser dokumentet til aksjeloven hvor det heter at bedriftens ansatte skal være representert i styret i bedrifter med over 30 ansatte. Som Høie påpeker er det å inkludere interessentene veldig viktig for bedriftens suksess.

I USA kommer i motsetning all planlegging ovenfra og ned. I samme ånd stiller Høie spørsmål ved amerikansk-utviklede it-verktøy for administrative oppgaver og ledelse.

- Tenk over hva det vil bety for ikt. Programmer til bedømmelse av ansatte kan bli svært komplekse, sier Høie.

Han viser til standarden ISO 26000, om samfunnsansvar, som han kaller den "viktigste standard noengang". Standarden stiller blant annet indirekte spørsmål ved mye gammeldags ledelse, som den nevnte amerikanske ledelsesfilosofien, og viser hvordan personaladministrasjon inngår i etikk.

Med arbeidet som gjøres i Standardgruppe for fremtidig personaladministrasjon kan vi få et grunnlag for god personalpolitikk, samtidig som vi reder grunnen for bedriftsmessig vekst og kompetansebygging. Norske bedrifter vil fortsatt nyte godt av å ikke ukritisk ta til seg amerikanske impulser.

- Det er en helt annen verden, og Norge har tjent enormt på det. Har man feil underliggende prinsipper, kan hva som helst ødelegges, inklusive effekten av ny ikt, avslutter Høie.