Bedriftene vil ha friprog-studenter

Bedriftene vil ha friprog-studenter

Et masterstudie i friprog kan være et smart karrieretriks.

Forrige uke åpnet Høgskolen i Telemark (HIT) og Universitetet i Agder (UIA) et nytt masterstudium for fri programvare. Studenter kan etter å ha fullført tre års it-utdannelse, begynne på et to år langt studieløp hvor 30 studiepoeng dreier seg kun om fri programvare.

Computerworld tok en ringerunde for å høre hvor stort behovet er for en slik studie, og ble møtt med mye entusiasme.

- Vi synes det er veldig positivt! Vi ansetter folk til stadig, og trenger flere som kan fri programvare, sier Margrethe Gleditsch, administrerende direktør i Redpill-Linpro, et av Norges største friprog-selskaper.

Trenger ledelse

Gleditsch henviser til en rapport fra Gartner, som spår at i 2012 vil hele 80 prosent av alle programvareløsninger inneholde fri programvare. Vi snakker altså om en reell vekstbransje, som vil ha stort behov for flere kompetente mennesker.

Samtidig påpeker hun at det finnes mange utviklere og teknikere som tilegner seg kunnskap om fri programvare fordi det gir dem gode verktøy, bedre forståelse og kontroll.

- Vi har mange søkere som er spesielt interessert og for eksempel har lært seg drift og infrastruktur, som det tradisjonelt ikke har vært så mye undervisning innen ved de fleste utdanningsinstitusjoner. Vi har generelt sett ikke hatt problemer å finne kompetente folk, sier hun.

- Studiet tilbyr emnene som "Fri programvare", "Ledelse av fri programvare" og "Utvikling av fri programvare". Er det områder som det er mer behov for i Norge?

- Jeg tror ledelsesperspektivet er bra. Mange jobber med friprog fra et teknisk perspektiv. Det er ikke alltid at ledelsen har et så bevisst forhold til det. Gjennom en akademisk utdanning kan vi i fremtiden få nye ledere som har den strategiske innsikten i hvordan man best kan bygge verdier gjennom fri programvare, hvilket vil være viktig både for offentlig og privat sektor i fremtiden.

- Lær metodikk

Også Olav Folkestad i konsulentselskapet Bekk er fornøyd med nystasingen til Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder.

- Først og fremst - gratulerer! Dette er veldig spennende. Jeg har ikke hørt om noe slikt før, ikke i Norge, men heller ikke i utlandet.

Men etter et øyeblikks begeistring er den administrerende direktøren nede med begge beinene på jorda.

- Det må legges til at det viktigste for studenter er å lære programmeringsspråk, metodikk og struktur i alle lagene i en arkitektur. Det har vi som konsulentselskap behov for.

Den viktigste kompetansen er ifølge han å lære og navigere i jungelen av friprog for å finne relevante verktøy og komponenter med riktig funksjonalitet og som sammen kan løse et gitt problem, samt hvordan man skal dele sine bidrag og erfaringer.

Ikke ferdig utlært

Folkestad viser seg generelt skuffet over nivået studenter har på visse områder når de kommer fra en it-opplæring.

- Etter vår erfaring har de ganske mye å lære, som for eksempel valg og bruk av avanserte rammeverk og smidig utviklingsmetodikk. Det er egentlig litt overraksende at studiene ofte er mangelfulle på moderne programutvikling. Man trenger god arbeidsmetodikk for å jobbe frem kode med kvalitet, sier han.

- Kan du love at dette er relevant kompetanse for å banke på døren hos dere som jobbsøker?

- Ja, det kan jeg. Det er definitivt relevant og spennende kompetanse. Men som sagt er det også mye å lære etter studiet. Det er ingen grunn å tro at man er helt i mål etter et slikt studie. Det er et godt utgangspunkt, men det er ingen grunn å hvile på laurbærene, sier han.

Får jobb

Friprog-senteret har bidratt til det nye studieprogrammet. Konstituert direktør Christer Gundersen er selvsagt fornøyd med resultatet. Men heller ikke han mener det er et stort mangel på kompetanse i Norge på friprog.

- Vi har dyktige folk fra før. Både Universitetet i Oslo og NTNU og gode friprog-miljøer. Men vi har ingen studier med friprog som nøkkeltema fra før. Det vil styrke oss i bredden, sier han.

- Vil studentene lett få jobb?

- Jeg tror de vil det, ja. Det gjelder både kunnskap om fri programvare, men også hvordan det skal brukes. Nyttiggjøring av slike programvare i en delingskultur, hvor løsninger deles av flere, særlig id et offentlige, vil være nyttig kunnskap.

- Det har generelt vært mangel på it-kompetanse i Norge. Er den større i friporg enn i resten av it-markedet?

- Dette er det første dedikerte studiet på det nivået. Det er fortsatt behov for kompetanse. I Norge har vi rundt 40 bedrifter som jobber med friprog. Og dette er et vekstområde, både i Norge og internasjonalt.