Bloggkongen på næringshaugen

Bloggkongen på næringshaugen

Chaffey er Facebook-venn med Harald Eia og daglig blogger.

Hver gang Computerworld skriver om it-ledighet, innovasjon eller kunnskap ringer vi Paul Chaffey. Ikke bare fordi han alltid gir gode sitater og har klare meninger, men også fordi han er engasjert og alltid snakker med en blanding av avslappet distanse og velment engasjement. Det er rett og slett inspirerende å snakke med ham. Og hyggelig.

Chaffey er kunnskapsrik. Han leser mye og har et bredt spekter av interesser rundt politikk, økonomi og samfunn. Men han hisser seg også opp over fotball når England gjør en elendig VM-innsats. Et av hans store forbilder er Clayton Christensen, amerikansk innovasjonsguru og superkristen. Sjeldent har jeg sett en mer glad Chaffey enn da han satt sammen med Christensen på en konferansescene i Trømsø, hvor han kunne konstatere at den både åndelig og bokstavelig store amerikaneren tok notater etter at Chaffey hadde sagt noe glupe ord, og nikket velvillig med hodet.

"Glupe ord" er kanskje det som kjennetegner Chaffey mest. En intellektuell som tør å utfordre sin omgivelse og ikke minst seg selv, uten å bli høy på pære. Og som heller ikke, i en alder av 45 år, er for gammel til å lære. Med ydmykhet kaster han seg over nye fenomener som blogging, sosiale medier og andre nye trender.

Stortingsmedlem på utjevningsmandat.

Mange kjenner Abelia-sjefen som tidligere Sv-politiker. Det var en oppsiktsvekkende karrieresvitsj. Fra å være en profilert stortingsrepresentant i to perioder (1989-97) til å bli direktør i Statoil. Det ble skriving i tabloid-Norge av slikt.

- Jeg var politisk aktiv fra 1984. Jeg var på en videregående skole med mange andre aktive. Jeg ble med i Sosialistisk ungdom. Det var en bra tid. Kanskje det viktigste i politikken er at du lærer å stille spørsmål. Man skal utfordres av andre med kunnskap. Det er noe enkelte samfunnsforskere har glemt, det har blitt politisk galt å stille spørsmål, sier Chaffey med en henvisning til debatten om programserien til hans tidligere skolekamerat og "Facebook-venn" Harald Eia.

I ungdomspolitikken ble Chaffey en del av en ny generasjon. Jens Stoltenberg og Erna Solberg var noen av profilene som var aktive i skolepolitikken. Da Chaffey i 1989 entret Stortinget på utjevningsmandat var han bare 24 år. Han gikk rett inn i utenrikskomiteen.

- Det er vel der man pleier å avslutte sin politiske karriere, som moden og erfaren ringrev. Det var en bratt læringskurve, jeg havnet i komiteen med Gro Harlem Bruntland, Carl I. Hagen og Anne-Enger Lahnstein, forteller han.

Her var det bare å lese seg opp og lære.

- I Norge anerkjenner de fremste politikere saklig uengiget, mener Abelia-lederen.

Frustrert av EU-debatten.

Å være sammen med de "store politikerne" åpnet øynene til den unge radikale Chaffey. Det mange ikke vet er at når publikumet er borte, så er norske politikere ganske flinke til å holde korte møter uten masse utenomsnakk.

- Det var lærerikt, jeg tenkte jøss her samarbeider man, her kan man bli enige.

Men Chaffey opplevde likevel en manglende gjennomføringsevne på Stortinget. Man mener ting, man skriver ting, man debatterer, man holder taler, men gjør ikke noe mer med det. Det mener han er en av de store forskjellene mellom å være Stortingsrepresentant eller en del av næringslivet eller offentlig sektor.

- I lengden ble det frustrerende. Og så begynte jeg å endre politisk syn da EU-debatten kom. Det internasjonale betydde mye. Jeg så at et internasjonalt forpliktende samarbeid er bra. Og at næringslivet er bra for verden. Det bildet venstresiden tegner av bedrifter, stemte ikke. De fra forretningslivet jeg møtte var minst like mye opptatt av moral og etikk. Men selvfølgelig også av å tjene penger, memorer Chaffey.

Samspill og ledelse.

En annen ting som var minst like viktig for Chaffey var dotcom-perioden.

- Jeg synes det var veldig fascinerende. Det underliggende med it var spennende. Jeg husker jeg fikk internett privat lenge før det kom til kontorene på Stortinget hvor de mente internett var en sikkerhetsrisiko.

Etter politikken ble det fire år med Statoil. Der lærte han mye om samspill og ledelse. Hvordan man gjennomfører noe, ikke bare mener noe. Han lærte om it, om forskning, om kunnskap. Og i 2001 ble han ansatt som frontmann i NHOs nyopprettede kunnskapsorganisasjon Abelia.

- Oppstarten av Abelia var sammen med spennende mennesker som Kristin Clemet og Roar Arntsen. De hadde store ambisjoner og Abelia måtte bygges opp fra bunnen av i et NHO-system. Jeg måtte bruke det jeg hadde lært i politikken og i næringslivet.

Og så er det der med blogging da. Les mer på neste side!

Les om: