Derfor leverer Atea

Nylig ble kvartalstallene for den nordiske it-kjempen Atea lagt frem, og Steinar Sønsteby og den norske delen av konsernet kunne nok en gang vise til de beste resultatene. Hvorfor går virksomheten så bra i Norge?

- Er det du som er så flink, Norge som går så godt, eller hva?

Sønsteby spretter opp av stolen, griper en tusj og gir seg tavlen i vold. Han tegner en tidslinje, og markerer februar-mars i 2006, og så august samme år.

- Status i dag er betinget av hva som har skjedd tidligere. I begynnelsen av 2006 sto det så dårlig til med Ementor at en analytiker skrev "it's all rotten before it reaches the butcher". Februar-mars fusjonerte Ementor med danske Top Nordic og en ny tid startet. I august fusjonerte vi med Atea, primært i Sverige og Finland. Jeg hentet folk til ledergruppen fra forskjellige steder i organisasjonen og brukte året til å sette "riktig lag".

-Fra 2007 og frem til nå har vi i Norge levert 21 kvartaler på rad med resultat som forventet eller bedre, altså hva analytikere og børs har forventet.

- Hvordan har dere fått til det?

- Det finnes ikke noen trylleformel. Det gjelder å ha en analytisk holdning til problemer og oppgaver, og basere seg på fakta. For mange "synser" eller "føler" i stedet for å spørre "hva", "hvorfor", "hvordan". Du kommer aldri unna at du må jobbe hardt om du vil oppnå noe. Og du må alltid holde øye med detaljene.

- Om du spiller fiolin, går på skøyter eller er i næringslivet, så finnes det ingen snarveier til å bli god. Roald Amundsen har sagt -- nå siterer jeg etter hukommelsen -- at "den som er godt forberedt og holder sitt skip i orden vil vinne til slutt. Noen kaller det flaks". Og motsatt, det var vel myntet på Scott, at den som ikke har orden i eget hus får problemer. "Noen kaller det uflaks".

- Det å jobbe hardt, være godt forberedt, være systematisk og ha en plan er formelen for å lykkes. Og det har vi gjort.

- Men det er du som er sjefen?

- Det er sentralt i all god ledelse at medarbeiderne må være med å bestemme. Medbestemmelse gir motivasjon og energi som slår enhver controllers evne til å piske noen til å gjøre noe de ikke vil. Planer skal følges lojalt, men når medarbeiderne har vært med på legge dem, løser de selv eventuelle problemer på veien.

- Atea driver med it, men hva?

- Infrastruktur. Vi driver med alt forbundet med IP (internettprotokollen). Og der kommer det til nye fagfelt hele tiden. Telefoni er med nå, det var en egen bransje tidligere. Audiovisuelt utstyr til videokonferanse- og samhandlings-rom er et eksempel. Og det eksisterer ikke noe kopimarked lenger, nå er det multifunksjonsskrivere som er koblet på nettet som gjelder.

- Men det er flere som selger slikt?

- Gode tall er en følge av at miksen av produkter er satt sammen slik at vi har høyest bidrag i hele konsernet. Vi skal også ha en andel tjenester på over tyve prosent. Det gir høyere dekningsbidrag.

- Nå åpner dere kontor i Finnmark. Hvorfor?

- Vi skal være landsdekkende og med snart 23 lokale kontorer i Norge er Atea det eneste selskapet som kan levere på landsdekkende kontrakter. Og i Finnmark skjer det mye i forbindelse med oljeaktiviteten i nord.

- Dere vokser ved å kjøpe mindre selskaper også?

- Vi kjøper fire - fem selskaper i året, og det vil vi fortsette med.

- Du er nylig blitt styremedlem i Ikt-Norge?

- Jeg er opptatt av at vi som et stort selskap føler mer ansvar for bransjen. Fortsatt blir ikke it-bransjen tatt helt på alvor i Norge, selv om vi faktisk er viktige for å få landet til å gå rundt. Kanskje skyldes dette at vi er en ung bransje.

- Nå har vi hatt noen store stopper i infrastrukturen i Norge det siste året, med minibanker, mobilnett, nødnett og Altinn. Dette bør vise hvor avhengige vi er blitt av it. Vi har behov for flere utdanningsplasser, støtte til innovasjon og gründervirksomhet og ikke minst større forståelse for samfunnseffekten av gode it-løsninger. Jeg spør meg om dette blir tatt nok på alvor.

- Det er viktig å ha gode it-miljøer i Norge. Om ti år er det viktigere å ha godt skolerte it-folk enn mange andre yrker. Men når var det sist en debatt på tv om dette?

- Mobilnettene er kommersielle nett, ikke nødnett. Derimot er Hurtigruten støttet av staten fordi den er viktig for landets infrastruktur, mens det ikke er investert nok fra samfunnets side i å skape redundans og oppetid i it-infrastrukturen.

-Det går godt i Norge?

- Vi har gjort som Amundsen; holdt vårt skip i orden, avslutter Sønsteby.