Dette kan vi lære av amerikanerne

Dette kan vi lære av amerikanerne

It-doktor Espen Andersen jobbet lenge i USA, og likte det han så.

En høyskole uten studenter er som et spøkelseshus. Det kan selv ikke tre svenske jenter som jobber på skolens kaffebar gjøre noe med.

Bygningen i Nydalen pleier å være full av unge mennesker, på vei til sin fremtid. Men nå, rett etter jul, er det nesten ingen.

For Espen Andersen er det intet problem. Den selvdrevne BI-mannen har alltid nok jern i ilden til å holde seg aktiv og oppdatert. Et intervju med Computerworld It-karriere kan han få til på fredag morgen, før han skal reise et sted for å gi et foredrag om helseledelse. For selv om han har et tydelig fagfelt, lar han seg som en ekte intellektuell ikke begrense.

- Helsesektoren har min interesse, mye på grunn av mine egne erfaringer med den gjennom min familie.

Om det er personlige grunner eller ikke; Andersen er en organisasjonsekspert, og det tar ikke lenge før han fremmer sine tanker om hvordan helsesektoren kan forbedres vesentlig.

- Organiseringen av helsesektoren må bli mer som en maurtue. Hvis du tenker hvordan en maurtue fungerer, har den mange dumme individer som samlet sett gjør en glimrende og nyttig innsats. Ser vi på helsevesenet er det stikk motsatt. Der ser vi mange veldig smarte individer, som av og til gjør helt idiotiske ting sammen. Man må bruke mer strategisk teori, tenke utenom verdikjeden og få inn pasientene, forklarer han.

Brød og sirkus

Andersen har ifølge egne ord "gjort mye rart" i sin karriere. Det som er rart omfatter blant annet fire år med profesjonell brød- og kakebaking. Han startet på videregående skole med en sommerjobb i et bakeri for å få litt ekstra penger, men likte seg så godt at han til slutt kunne skrive fire år med deltids bakererfaring på CV-en.

- Det var et ordentlig gammeldags bakeri hvor vi måtte lage alt selv. Jeg ble jobbende der, det var sent på 70-tallet. Ganske interessant, jeg jobbet mye sammen med pakistanere, og lærte mye av det, sier han.

Det ble enda mer "rart" da Andersen startet på Bjerke travbane.

- Det var morsomt å selge bonger og kuponger. Jeg satt på den delen av Bjerke travbane som var reservert dem nederst på den sosiale rangstigen – en slags underklasse på travbanen, ler han.

BI og it

Som BI-student ble Andersen snart ansatt i it-avdelingen. Han startet fulltid i 1985 med brukerstøtte til andre studenter og ansatte, var veileder og skrev manualer.

- På den tiden var BI veldig tidlig ute med å ta i bruk it. Vi hadde epost i 85, og sendte også den første internasjonale eposten samme året. Vi hadde den gangen allerede delte kalendere og et bookingssystem for møterommene våre. Vi anskaffet oss en stormaskin fra IBM, en 4381. Vi var en av de første høyskolene som forlangte at alle studenter skulle ha pc, i 1987, forteller han.

Det var på samme tid Andersen for første gang kom i kontakt med Harvard-universitet, som hadde valgt en lignende datastrategi. BI var helt i fronten av informasjonsteknologi. De vokste fra 30-40 pc-er til rundt 1.500 i 88/89.

- Vi jobbet enormt mye med it. Våre studenter fikk jobb fordi de kunne regneark, ikke bare teori. Skolen endret retning og it ble vektlagt som konkurransefaktor. Jeg ble nestleder i it-avdelingen, men sa opp etter hvert. Det ble rutine, det gikk ikke fort nok.

Fløy over dammen

Andersen reiste over Atlanterhavet til USA. Han fikk mulighet å jobbe med en doktorgrad ved Harvard Business School. Som tema valgte han omorganisering av store konserner med it. Han fikk innpass i flyselskapet American Airlines og togselskapet Union Pacific, på det tidspunktet to av verdens desidert største konserner.

- De var veldig i front av utviklingen og blant de første i verden til å legge om sine virksomheter etter teknologiens utvikling. American Airlines implementerte Windows i 1988 med et grafisk grensesnitt. De hadde epost på pc og kunne håndtere vedlegg.

Andersen fikk seks år i USA for å studere it-ledelsen i disse og andre selskaper, med overgangen fra sentralisert it til klient/server, og hvordan det påvirket organisasjoner og rutiner.

- Det er i hovedsak to konklusjoner. Den første er tanken om å bygge en infrastruktur som skal øke produktiviteten til folk. Det andre var å trekke ansvaret vekk fra it-avdelingen til de ulike avdelinger. Dermed ble it ikke en bestilling til it-avdelingen, men et strategisk valg – med resultatansvar – for hver avdeling, sier Andersen.

Størrelsen var enorm. American Airlines hadde rundt 10 000 it-ansatte. Union Pacific startet i 1984 allerede med å fiberlegge togstrekningene, og har over 50 000 kilometer med kabler. Det ga dem ubegrenset kommunikasjonskapasitet – de kunne kartlegge togtrafikken på skinnene sine på en Googlemaps-aktig måte allerede i starten av nittitallet, forteller Andersen.

- Amerikansk jernbane var, og er, mer avansert enn i Norge - jeg mener for eksempel at Åsta-ulykken aldri kunne skjedd i USA, fordi de der har redundante kommunikasjonssystemer.

Amerikanere er blant annet raskere enn nordmenn, les videre på neste side!

Les om: