- Feil å skylde på lat ungdom

- Feil å skylde på lat ungdom

Studenter og elever raser mot en uttalelse fra Operas personalsjef om at unge nordmenn er late. Per Morten Hoff i IKT-Norge ser starten på en viktig diskusjon.

Norsk ungdom er generelt late, mener Anne Christiansen Stavnes, personalsjef i Opera Software. Unge folk fra Kina, India og USA har en helt annen innsatsvilje, sier hun i et intervju med IDG-bladet It-Karriere.

Dette får ungdommer og studenter til å se rødt. De mener at Stavnes legger skylda på feil gruppe.

- Det er veldig beklagelig at hun kommer med denne uttalelsen. Det er feil det hun sier, og trist at det er dette næringslivet har å bidra med. Det er ikke første gang de sier at det er ungdommene det er noe galt med. Jeg håper at de neste gang kommer opp med noe som er mer konstruktivt, sier Jan Christian Vestre, leder i Elevorganisasjonen til Computerworld.no.

LES OGSÅ: - Norsk ungdom er bortskjemt

Total avsporing

Vestre påpeker det er ingen andre land som utdanner såpass mange som i Norge. Statistikkene han sitter på sier at vi lever i landet som har lavest strykprosent i de vestlige landene.

- Dette er en total avsporing av debatten. Jeg er helt enig at vi har store utfordringer i dagens samfunn. Norge er ikke like flink i realfag, mens India og Kina masseproduserer kompetente teknologer. Her må studenter og elever gå sammen med skolene og næringslivet for å møte utfordringene, sier han.

Maria Christensen, fungerende leder for ingeniør-studenter i NITO, har det vanskelig for å tro at noen trekker innsatsen til dagens studenter i tvil.

- Det er utrolig mange som tar høyere utdanning, mange flere enn for noen år siden. Det gjør de ikke for å være sosiale, men for å komme videre i livet, sier hun.

Christensen avviser tanken om at norske teknoutdannede vil slite med nå opp i det globale arbeidsmarkedet.

- Blant ingeniører får mange jobbtilbud før de er ferdige med studiene sine. Vi mangler nå 6000 ingeniører i Norge, og det kan bli opptil 10 000 -15 000 for få i løpet av de neste ti årene, sier hun.

Uttalelsene til Operas personalsjef har skapt endel reaksjoner.

Følg debatten her.

Friår er OK

Verken Christensen, Vestre eller Katrine Elida Aaland, leder i Studentenes Langsforbund har forståelse for Stavnes' utsagn om at det er dumt å ta et friår etter videregående skole.

- Jeg synes ikke det er negativt å ta en pause. Mange trenger tid til å tenke seg om og utforske seg selv. Da er det ikke fornuftig å sette i gang med studier. Har man begynt med å ta opp lån i Lånekassen, da er man på et løp man ikke kan snu. Derfor er det viktig å starte på rett utdanning, og heller vente til man er helt sikker på hva man vil, sier Aaland.

Bjørn Hanssen, rektor ved teknologihøyskole NITH, synes ikke at studentene er generelt late.

- Jeg opplever at det finnes mange ungdommer som er hardt arbeidende og vil få gjort noe i verden. Det finnes alltid noen som ønsker bare å skli gjennom. Men er dette forskjellig fra andre land? Vi har en del internasjonalt samarbeid, og vårt inntrykk generelt er ikke at norske ungdom skiller seg spesielt ut, sier Hansen.

NITH har heller ingen problemer å finne arbeid til sine studenter. Høyskolen har langt flere forespørsler fra bedrifter for praksisplasser og prosjekter enn de har studenter til. Praksisplassene leder ofte til den første arbeidsplassen.

Men Hansen er enig med Stavnes at arbeidsmarkedet er i ferd med å internasjonaliseres, og at norske studenter må regne med konkurranse fra utlandet.

- Bra noen roper varsko

Hansen mener at Stavnes har rett i at arbeidsmarkedet blir mye mer internasjonalt enn det vi har hatt tidligere. Det synes også Per Morten Hoff i IKT-Norge er en utvikling man må se på. Ifølge Hoff er det amerikanske universiteter som allerede setter stopp på antall asiatiske studenter, rett og slett fordi det blir for mange av dem og de er for flinke.

- Du kan ikke bare leke deg gjennom studiene og tro du får en fet jobb. Det er bra at det kommer et signal om at det blir tøffere enn før, sier han.

Hoff mener at de fleste studenter er seriøse, og har tro på andre norske kvaliteter enn bare teknologikunnskaper.

- Kanskje at nordmenn blir faglig litt lettere, men det er en andre typer kunnskap som er viktig når man blir jobbsøker. Nordmenn har en fantastisk kreativitet, og god evne til å lytte til kunder og kolleger og fange opp signaler, sier han.

IKT-Norge ønsker mangfoldet og studenter fra andre kulturer velkommen, men Hoff tror ikke at nordmenn er i ferd med å gå ut på dato eller kommer til å tape på det globale markedet

- Det er veldig viktig at Stavnes tar opp denne diskusjonen, sier Hoff.

LES OGSÅ: Tøft for nye it-studenter

Les om:

IT-Karriere