- Det finnes ingen fasit

- Det finnes ingen fasit

Computerworld kårer Årets It-direktør for 2013 - men verken tidligere prisvinnere eller andre eksperter tør spå om hvordan fremtidens it-sjefer ser ut.

Nok en gang tar Computerworld regien for å kåre den prestisjetunge tittelen som "Årets it-direktør" og nyvinningen "årets it-avdeling".

Velfortjent anerkjennelse og oppmerksomhet rundt godt utført arbeid er en verdi i seg selv, og noen uker ut i det nye året er prosessen i full gang med utmerkelsene for 2013.

Men finnes det også kunnskap å hente fra denne konkurransen – eller rettere sagt: Kan tidligere års vinnere (se fakta) gi oss en pekepinn i retning av hva som utgjør den perfekte it-leder?

- Situasjonsavhengig

Det korte svaret er "nei", skal vi tolke ekspertisen på feltet. I det hele tatt er rollen som it-sjef i uvanlig hurtig forandring.

- Det er vanskelig å peke konkret på hva som skal til for å lykkes som it-leder i dag, fordi det er så avhengig av hva du jobber med og hvem du jobber for. Noen grunnelementer kan man riktignok si, som kompetanse og evnen til å rekruttere flinke medarbeidere, sier den tidligere Altinn-sjefen Hallstein Husand (nå Datatilsynet), som vant prisen i 2010.

Han velger å fremheve rekrutteringskunnskap og organisasjonskunnskap.

- I uttrykket MTO (Menneske Teknologi Organisasjon) er rekkefølgen på bokstavene svært situasjonsavhengig. I Altinn var T’en den minst viktige – men desto viktigere opp mot dem som jobbet med utviklingen direkte. Min rolle ble mer organisatorisk, med mange ulike ledere som skulle konsulteres og ha meninger inn mot prosjektet, sier Husand i dag.

- Ingen fasit

- Det finnes ingen fasit på hva som skal til for å lykkes som it-leder. Det avhenger av hva slags type selskap man er ansatt som it-leder i – og hvilke ambisjoner og strategi selskapet har til it, sier den aller første mottakeren av prisen, Hans-Petter Aanby.

I 2007 vant han prisen for sitt arbeid med å bygge opp Norwegians it-tjenester, mens han i dag er hyret inn av rivalen SAS med nærmest motsatt utgangspunkt: Å besørge innsparinger i it-kostnadene fra 1,3 milliarder til 630 millioner kroner, samt redusere antall stillinger med 70 prosent.

- I noen selskaper er it en del av forretningsutviklingen og en viktig del av forretningsstrategien. I andre selskaper er it viktig hovedsakelig fordi systemer, mail, dokumenthåndtering og kalkuleringer må ha god oppetid og være velfungerende – men er ikke nødvendigvis strategisk i forhold til forretningen, sier han.

I det første eksempelet er man mer en virksomhetsleder og forretningsutvikler, mens i det siste eksempelet er overvekten rettet mot å være en operativ eller teknisk it-sjef. Begge rollene er veldig krevende, men vektes ulikt i forhold til kompetanse og erfaringer, mener Aanby.

- Felles for begge er at de må forstå virksomheten for å kunne gjøre de riktige prioriteringene og disposisjonene. It-lederjobben er til tider svært så utakknemlig, og it er ofte det de andre i virksomheten peker på når de ikke får til noe selv. Dette må man tåle, sier Aanby.

- Historie hjelper ikke

Den frittstående konsulenten Helge Skrivervik har hatt it-ledelse som sentralt tema i sin virksomhet i en årrekke.

Heller ikke han er komfortabel med å peke ut ideelle egenskaper og kunnskaper for it-sjefer – verken for i dag eller i morgen.

- Karakteristisk for it – som er inne i en gigantisk industrialiseringsprosess – er raske og store endringer, sier han.

Det er kanskje lett å observere, men verre å agere på, ifølge Skrivervik:

- Historie blir hemmende i stedet for hjelpende. Derfor oppsummerer jeg ofte utfordringen med boktittelen "What got you here, won't get you there", sier han.

- It blir redefinert

At det har skjedd endringer i it-bransjen i løpet av de seks årene "Årets it-direktør"-kåringen har eksistert, bestrider ingen. Men hvilke er de viktigste, og hva kommer vi til å vektlegge når vi en dag skal finne vinneren for 2018 – eller for den saks skyld for 2013?

Endringen i et femårsperspektiv kan oppsummeres i overgangen fra teknologi til tjenester, mener Skrivervik.

- It handler ikke lenger om teknologi, men om valg, levering og tilpasning av tjenester. Å lykkes videre fremover betyr å konvertere forkortelsen "it" fra 'informasjonsteknologi' til "intelligente tjenester", sier han.

Innovasjonsledelse

Leticia Jaccheri er leder for NTNUs Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap (IDI), hvor mange av Norges fremtidige it-utøvere og it-ledere i skrivende stund får sin opplæring.

Hun mener innovasjonsledelse er et nøkkelord, både for å tolke siste års utvikling og for å spå om de kommende.

- Jeg ser at det er mye mer fokus på innovasjon enn før. Det gjenspeiles også hos oss, gjennom flere vitenskapelig ansatte og stimulering til etablering av småbedrifter. Vi skal ikke lenger bare utdanne kandidater til de store industrielle aktørene, men også til kommende nyetableringer. I et land som Norge må vi være god på innovasjonsprosesser, sier Jaccheri.

Et eksempel på god ledelse i så måte den norske halvlederindustrien, eksempelvis Nordic Semiconductor, ARM og Atmel, mener hun.

- Det er imponerende at de greier å importere så mange folk til Trondheim for å drive it-utvikling, når man for ti år siden kanskje ville sagt "neineinei, dette kommer bare til å bli outsourcet på sikt", sier instituttlederen.

Trenger global kunnskap

Fire år er veldig lang tid i it-bransjen, oppsummerer 2010-vinner Hallstein Husand:

- Sosiale medier er i dag ekstremt viktige elementer i kommunikasjon. Devicer har også endret bildet drastisk: Vi visste kanskje at det kom smarttelefoner, pad-er og brett, men for fire år siden forholdt vi oss stort sett til pc-verdenen. Da jeg fikk prisen, var lagring og kapasitet noe man tenkte mye på. I dag er dette såpass rimelig at de færreste tenker på det. I dag er cloud i høysetet, mens det for fire år siden ikke var særlig synlig i det hele tatt, illustrerer han.

2007-vinner Hans-Petter Aanby fremhever globalisering, også som it-megatrend.

- Som nevnt kan du som it-direktør være alt fra forretningsutvikler til it-supportleder. Men trenden er at flere og flere i dag jobber nærmere forretningen, noe som øker kravene til kunnskap om forretningsutvikling og kanskje spesielt change management. Samtidig kjøper vi mer og mer fra Asia, Afrika og Øst-Europa, og dermed kreves det større internasjonal forståelse og global kompetanse – det være seg innen etikk, jus, kultur, avtalehåndtering eller språk, sier Aanby drøye seks år etter sin egen "Årets"- tittel.

Studér it først!

Men hva blir så karrieretipsene vi sitter igjen med – hvilke grep kan håpefulle studenter ta for å posisjonere seg for en fremtidig lederstilling i it-bransjen?

NTNU-instituttleder Leticia Jaccheri flagger sin inhabilitet allerede i innpusten.

- Altså, jeg vil jo gjerne at svaret skal være å søke seg til å studere datateknologi på NTNU. Men det er faktisk slik at de it-ledere jeg kjenner, stort sett har studert it først, og deretter utviklet en interesse for ledelse. Jeg tror vel at det er lettere å lære ledelse som 24-åring enn å starte sin it-skolering i samme alder, sier Jaccheri.

- Selv har jeg ikke tatt den typiske veien. Men jeg har fått gjøre mine egne valg underveis og jobbe med det jeg liker å jobbe med. Kanskje det er et karrieretips i seg selv. Faglig ville jeg tro det lønner det seg å skaffe seg en ballast som gjør det mulig å kunne operere i skjæringspunktet mellom teknologi og forretning/juss. Mange elementer i en virksomhet trenger å bli «oversatt» til noe som en administrerende direktør – eller politiker – kan forstå og ta beslutninger rundt. Der tror jeg it-direktører har en ekstremt viktig rolle i fremtiden, sier Hallstein Husand.

- Ønsker man en teknisk karriere er mitt forslag at man går i gradene og skaffer seg erfaring med teknisk it, enten innenfor drift eller som systemutvikler. Min bakgrunn er fra teknisk it, hvor jeg jobbet åtte år som Unix-programmerer og systemutvikler. Dette er en kompetansegrunnmur som også er veldig verdifull for meg i dag, sier Hans-Petter Aanby.

Kompetanse innenfor økonomi, ledelse og jus ble tilegnet senere, forklarer han.

- Min kompetansevektlegging var i starten teknisk, men nå mer merkantil, men grunnmuren er der fortsatt. Andre kommer den andre veien, med en merkantil bakgrunn og senere lærer seg mer av det tekniske. Uansett hvilken vei man kommer inn i dette, er det viktig å forstå hvordan it fungerer og hvordan it kan benyttes i virksomheten, sier Aanby.

Tidligere vinnere:

2007: Hans-Petter Aanby, Norwegian

Aanby jobber i dag for SAS, men fikk i sin tid prisen blant annet for arbeidet med rivalen Norwegians bookingsystem og kommende banksatsing. Fra begrunnelsen: "Gjennom det elektroniske bookingsystem et har Norwegian fått ned kostnadene med nesten 200 kroner per billett. Systemet er dessuten så brukervennlig at 85 prosent av billettene selges her."

2009: Mariann Hornnes, Ahus

Den nåværende teknologidirektøren ved Oslo Lufthavn (OSL) ledet it-arbeidet under prosjektet Nye Ahus, på tiden omtalt som "Europas mest moderne sykehus". I Jurybegrunnelsen het det at hun "under it-prosjektet har møtt mange utfordringer, men at hun i stedet for å be om mer tid for å løse utfordringene, motiverte medarbeiderne til å jobbe bedre for å få levert på planlagt tid."

2010: Hallstein Husand, Altinn

Husand jobber i dag i Datatilsynet, men vant prisen som programleder for det offentlig gigantprosjektet Altinn. Fra begrunnelsen: "Mer enn 50 millioner henvendelser håndteres årlig av Altinn. Prosjektet har pågått i en rekke år og er et gigantisk prosjekt, med spesielle vanskeligheter siden mange offentlige institusjoner skal bli enige."

2011: Sverre Rosén, Storebrand

I dag sokner Rosén til Statoil Fuel & Retail, men vant prisen for sitt arbeid hos forsikringsgiganten Storebrand. "(Rosén) har bygget en stabil organisasjon som gått fra å ha mange misfornøyde brukere og ustabil drift til en organisasjon som leverer i henhold til avtale. Prosjektforsinkelser som tidligere var vanlig, er nærmest borte."

2012: Bassim Haj, Yara

"Regjerende mester" Bassim Haj vant prisen for sitt arbeid som Yaras it-sjef, hvor han ifølge juryen "har evnen til å skape verdi og resultater for de virksomheter han har jobbet med og således påvirket topplinjen såvel som bunnlinjen. "

Les om: