Han lagde Apples trådløsnett

Han lagde Apples trådløsnett

INTERVJUET: Haakon Bryhni var med å utvikle IEEE 802.11 da han forsket for Apple Research. Nå er han partner i Nunatak.

Haakon Bryhni har forsket ved Sintef, Norsk Regnesentral, Forsvarets Forskningsinstitutt, NTNU, Universitetet i Oslo og Apple. Jo da, han var gjesteforsker ved Apple Research fra 1994 til 1996.

Arbeidet la grunnlaget for doktorgraden han tok ved Universitetet i Oslo: "High speed communication and Multiprocessor server systems". Nå er han veileder ved Universitetet i Oslo, sitter i rådet for Telematikk ved NTNU og underviser i trådløs nettverksteknologi. I tillegg sitter han i flere styrer og jobber på fulltid med sitt hjertebarn, inkubatorbedriften Nunatak med 7 it-bedrifter. En bedrift er solgt: 3d-Radar som utvikler bakkeradarutstyr og vant gasellekonkurransen til DN i fjor.

Nunatak har nylig etablert kontor i Palo Alto i California i Norway Innovation House som ble opprettet av Innovasjon Norge for nettopp å bistå norske selskaper som vil etablere seg i Silicon Valley.

- Vi satser knallhardt i USA. Jeg har vært over fem ganger det siste halvåret for å treffe kunder og partnere, og flere av selskapene og gründerne våre har etablert seg i California. Vi opplever svært stor interesse for teknologien som utvikles i selskapene våre.

- Det kan være tøft å nå frem i USA?

- Alle folkene og selskapene jeg jobber med er av hel ved. Det er viktig for meg å ha team jeg kan stole på, og det er viktig for investorene å vite selv om de tar risiko, så blir de ikke lurt.

- Vi har penger og investerer sammen med gründerne og jobber hardt sammen med dem. Jeg er salgssjef det ene øyeblikket og utarbeider patenter i det neste. Du kan kalle oss i Nunatak for co-gründere som vil være på lag med de som starter selskapet. Det er et poeng for oss at gründerne får operere i sine nøkkelfelter og at vi støtter opp om dem på områder der vi kan bidra. Mange investeringsmiljøer er tøffere overfor gründerne.

- Du er opptatt av at folk skal starte bedrifter?

- En bedrift er den beste organisasjonsformen for å starte opp utvikling. Et aksjeselskap er en fabelaktig måte å organisere teknologiutvikling på. Bedre enn å legge det i en avdeling av en større bedrift, og bedre enn alle former for universitetsorganisering. Men ikke ett vondt ord om universiteter, jeg er jo ansatt der selv.

- Hvordan var det å jobbe for Steve Jobs?

- Jeg var der før han kom tilbake, så det vet jeg ikke. Vi holdt på med Next og la grunnlaget for OSX. Jeg jobbet med trådløse nettverk og var med i gruppen som var med å utvikle IEEE 802.11-standarden, og med høyhastighets datakommunikasjon. Jeg satte verdensrekord på kommunikasjon mellom to mac-er, og viste hvordan du kan bygge en supercomputer av vanlige arbeidsstasjoner.

I 1998 startet Bryhni ACTech sammen med to kolleger. De drev med konsulenttjenester innen avansert datakommunikasjon mot norske bedrifter, deriblant Telenor, Thomson, Alcatel, Nera, Ericsson, Dolphin ICS og flere andre. I 2000 ble de kjøpt av Birdstep, ønsket teknologi ACTech hadde utviklet, som trådløse soner og mobil ip, at du beholder dataforbindelsen selv om mobilen din går fra wlan til mobilnett.

- Med andre ord var det du som fant opp offentlige trådløse soner og er skyld i at kafébordene på Grünerløkka er full av pc-er og mac-er?

- Ja, du kan si det sånn. I Birdstep jobbet vi med å gjøre om dette til kommersielle produkter.

- Det var mye turbulens rundt Birdstep?

- Vi utviklet veldig interessante produkter i Birdstep som vi fikk inn hos store kunder. Det var også ting der som ikke var bra, som jeg ikke vil assosieres med, men jeg ville ikke vært foruten erfaringene. Jeg har lært meg mye som du ikke lærer på skolen.

Bryhni er aktiv i flere av EUs forskningsprosjekter, og jobber med sikker tilgang til pasientjournaler i det norske CONNECT-prosjektet ved Rikshospitalet, som går ut på sikker utveksling mellom pasient og sykehus.

- Forskerne i prosjektet har faktisk påvist at pasientene blir friskere med systemet som er i drift som en pilot ved flere sykehus.

- Du brenner for å få norsk teknologi ut i verden?

- Innovasjon Norge burde styrkes mye når det gjelder evnen til å jobbe med it-bedrifter. Og så burde Forskningsrådet spille mer på lag med næringslivet, her er det store muligheter i samarbeide med bedriftsprogrammene til Innovasjon Norge.

- En annen sak er at det er et problem at resultatene av forskning eies av universitetene. Det ligger ikke mye incentiv for en bedrift til å sende en person til doktorgradsstudier hvor de betaler halve lønnen, og så får universitetet eiendomsretten til resultatene.

Les om: