Her er e-helse-sjefen

Her er e-helse-sjefen

Gisle Faukanger går fra Storbank til offentlig helse-it med et smil om munnen.

Man skulle tro at en mann som blir bedt om å stikke hånden inn i et vepsebol skulle være ørlite grann berørt av det som venter ham. Gisle Fauskanger virker bare veldig engasjert, og ganske utålmodig når han blir bedt om å forklare hvorfor en bankmann er valgt ut til å være den nye lederen for Norges e-helse-satsing.

Ved inngangen til 2014 ble Nasjonal Ikt, som har vært et samarbeidsorgan for it-utvikling i våre fire nasjonale helseregioner siden 2004, omdannet til en juridisk enhet, i form av et helseforetak. Virksomheten skal styrkes blant annet ved at ansatte gjør jobben i stedet for innleide konsulenter. Nå rykker vestlendingen, med 25 års bakgrunn fra vår største bank, inn for å ansette, strømlinjeforme, automatisere og tilgjengeliggjøre. Et omskrevet motto kunne kanskje vært: Mer helse for penga!

- Finanssektoren har vært gjennom en rivende utvikling de siste 15-20 årene, der it har spilt en vesentlig rolle, ikke minst i forhold til nye arbeidsformer. Dette er et område hvor helsesektoren har stort potensial.

Han sier "kostnadseffektivitet" når han blir bedt om å nevne et overordnet konsept fra bankverdenen som han tar med seg når han hopper over gjerdet.

- Vi er jo oppfostret til å tenke lønnsomhet i alt vi gjør.

Selvbetjent

Øverst på blokken hans står ordet selvbetjening.

- Digitale innbyggertjenester er et sted å begynne. Det vil si å starte med en selvbetjeningsplattform.

Det er åpenbart at Fauskanger har akutte planer om å ta med seg tankegangen fra nettbanken, med dens "gjør det selv"-ideologi, over i sin nye jobb.

- Dette handler om å lage en plattform for utvikling av tjenester for nett og mobil. Det blir opp til styret i Nasjonal Ikt hva som brenner mest, men mye taler for at et opplagt område er videreføring av arbeidet rundt elektronisk pasientjournal - og en konsekvens kan bli mer samordning i bakenforliggende systemer.

I utgangspunktet ser han etter områder der det er behov, men hvor det ikke finnes løsninger ute i regionene fra før. Da kan han begynne med noe nytt og koordinere derfra.

- Det enkleste er jo å starte der det mangler løsninger. Det blir mer komplisert når vi kommer inn på områder der det finnes løsninger som kanskje må sys om. Det kan gi bedre samordning i neste omgang. Det kan være lurt å begynne diskusjonen i denne enden, ikke minst for å få med oss aktørene.

Mye å ta i

Det er mye avansert teknologi i norsk helsevesen. Selv i Estland, som hylles for alt landet har oppnådd på helse-it-feltet de siste årene, sitter det helsebyråkrater og skryter av norsk tele-medisin og mikrokirurgi (se egen sak på side 18 og 19, red. anm.). En effektiv utnyttelse av all teknologien som finnes, avhenger av om Fauskanger får til samordning og samarbeid mellom de fire helseregionene. De to ordene går igjen i alle planer og måldokumenter for hans nye jobb.

Også her tror han bakgrunn fra DNB kan komme godt med.

- Jeg har jo gjennom min tid i DNB bidratt til felles systemløsninger på flere områder, herunder sanering, effektivisering og opprydning etter flere fusjoner og oppkjøp. Dessuten har vi i DNB samordnet it-funksjoner organisasjonsmessig, og implementert helhetlige styringsmodeller og nye leveransemodeller med internasjonale leverandører. Dette er temaer som jeg mener også har relevans for helsesektoren, sier han.

I dag er all it-aktivitet i DNB organisert i én it-enhet.

- Kan helse-Norge samordnes i like stor grad?

-- Jeg er optimist av natur, og jeg tenker at det i hvert fall er overføringsverdi fra det vi har gjort her i banken i forhold til å tenke helhetlig. Men i hvilket tempo vi skal gå frem skal jeg selvsagt ha styret mitt med på.

- Blir denne nye jobben først og fremst en tålmodighetsprøve for deg?

- Ja, vi må bare innstille oss på at vi må legge stein på stein. Men det er jo et bredt spekter vi skal jobbe på, og jeg tror vi kan få fortgang på enkelte områder og at det tar mer tid på andre.

Valgets kval

Selv om han finner områder å starte på hvor det ikke er lagt løsninger regionalt allerede, vil han raskt stå overfor den vanskelige oppgaven å skulle velge mellom forskjellige allerede etablerte funksjoner på samme område.

- Ja, det er klart det kan bli diskusjon om hvilken løsning man skal velge der hvor det finnes flere. Da er det fint at vi har et styre der helseregionene er representert og kan ta disse diskusjonene. Derfor er også opprettelsen av selskapet et godt utgangspunkt for å få til en samordning. Så vil tiden vise hva som blir enkelt og hva som blir vanskelig.

- Hvis en part er i ferd med å velge en løsning som har betydning for helheten, så må vi etablere spilleregler som gjør at man kan se på tiltakene i en helhet. I bank har vi tegnet et systemlandskap med ulike «byggeklosser» basert på internasjonale modeller og etablert fora og styringsgrupper som koordinerer og håndterer helheten. Det gjelder å sette folk fra helseregionene sammen så de forstår hva som er felles utfordringer, hva den ene parten har og hva den andre parten har, og så må vi få dette til å bevege seg i retning av samordning.

Bemanner

I disse dager går annonsen om nye jobber i Nasjonal Ikt ut. Blant Fauskangers første oppgaver blir å ansette en arkitekturleder og ytterligere cirka ti ansatte. Det videre arbeidet vil nok handle vel så mye om kultur- og organisasjonsutfordringer som rene tekniske it-spørsmål.

- Jeg tror at organisasjonsutfordringene er like store som it-utfordringene. Man er jo faktisk organisert mot forskjellige regioner. Det bidrar jo ikke automatisk til samordning, sier han og viser dermed til oppdraget, som i regjeringens egne ord er å "gi retningslinjer for ikt-utviklingen i spesialisthelsetjenesten gjennom felles strategi, samarbeid og samordning til det beste for pasienter, pårørende og helsepersonell.

- Hadde vi startet med blanke ark så hadde det jo vært annerledes, men vi starter jo med legacy-løsninger på helseregion-nivå og innad i helseregionene. Så dette er ikke noe som er gjort over natten, sier Fauskanger og legger til noe intervjueren allerede har lagt godt merke til, at "jeg er jo en utålmodig mann".

Ingen ville vel gå fra en stor bank til et stort byråkrati uten å tenke seg godt om. Som for andre som har gått lignende turer før ham, var avgjørelsen påvirket av muligheten til å "gjøre en forskjell".

- Dette er jo i bunn og grunn en samfunnsnyttig stilling. Et familiemedlem fortalte meg at jeg endelig hadde fått en skikkelig jobb der jeg i ytterste konsekvens kan bidra til å redde liv.

Les om: