Hva skal vi lære dem?

Hva skal vi lære dem?

Spørsmål: Hvordan utdanne it-kandidatene nasjonen trenger om seks til syv år? Regjeringens svar: Gjette om framtida så godt som overhodet mulig.

Hvor mange it-folk trenger vi i 2020, og hvilken type kompetanse trenger de?

Fåglarna vet, vil de fleste si om den kanskje mest dynamiske av alle bransjer. Men for første gang skal norske myndigheter likevel prøve å gjøre nasjonale framskrivninger om kompetansebehov – spesifikt for it-sektoren.

Sentralt i prosjektet sitter Damvad, et opprinnelig dansk analyse selskap i stor grad bygget opp av Econ Pöyry-avhoppere – og sjeføkonom Roger Bjørnstad fra Samfunnsøkonomisk analyse.

Instruksen: En empirisk begrunnet økonomisk analyse om framtidige behov for "avansert it-kompetanse" i Norge.

Analyserer historien

- Det vi gjør er å kartlegge dagens og historiens sysselsetting av ikt-utdannede – i ulike næring i økonomien. Slik får vi et bilde på hvordan dette har endret seg innad i næringene, og hvordan næringsendringene har påvirket behovet, sier Bjørnstad.

- Hvordan blir dette til spådommer om framtida?

- SSB bruker store makroøkonomiske modeller for å framskrive næringsendringer, og utleder behov ut fra det. Dette prosjektet vil framskrive relevante trender som skjer innad i næringene. Summert får vi et samlet bilde på behovet for ikt-utdannede. Det høres mekanisk ut, men det ligger mye bakenforliggende skjønn. Vi må se på hvordan beregningene påvirkes av forhold som vi ser kommer. Dette baserer seg på diskusjon på bakkant av en bransjeworkshop om trender innad i næringene: Hvordan arbeidsdynamikken endrer seg – og om det skjer i samme, sterkere eller eventuelt svakere grad enn historisk, sier Bjørnstad.

Klar til våren

Prosjektleder for det endelige produktet – en rapport som kommer på vårparten – er danske Michael Mark fra konsulentselskapet Damvad, opprinnelig engasjert til prosessen av det forhenværende Fornyingsdepartementet (FAD).

- Prosjektet har to hoveddeler: Dene ene, og helt basale, handler om å beskrive it-bransjens tilbud og etterspørsel gjennom dynamisk aggregerte økonomiske modeller – tilbudssiden per nå og hvordan den ser ut når vi framskriver, og det samme når det gjelder etterspørsel. Man får ikke gjort så mye med dagens status. Men framtiden kan vi påvirke: Hva skal vi ta høyde for – hvordan ser vi for oss at tilbuds- og etterspørselssiden kan utvikle seg, forklarer Mark.

SSB standardframskrivninger greier ikke å forklare hele bildet, innrømmer han.

- Det kan skje at fremtiden ser annerledes ut, fordi it-sektoren er vanskeligere å spå om. Derfor har vi ønsket å bruke ekspertise så mye som mulig – gjennom workshops til å oppnå kvalifiserte utsagn, sier Michael Mark.

Kvalifisert gjetning

Hva så med de mer it-spesifikke framtidsscenarioene, disse som SSB altså ikke greier å framskrive like presist med sine standardmodeller?

Vi spoler tiden en knapp måned tilbake, og til forsamlingen Roger Bjørnstad og Michael Mark etterlyste til sine beregninger – samlet til intensiv workshop på Økern i Oslo. Statssekretær Paul Chaffey i Kommunal- og moderniseringsdepartementet kalte dem noe spøkefullt "et superlag av synsere".

- Staten har en tendens til å tro på 10-20-års fremskrivninger, av typen "vi trenger 100.000 sykepleiere om 20 år". Og når det gjelder demografi, eksempelvis innen helse, er noen slike fremskrivninger tross alt mulig. Men i teknologisektoren er det gjerne slik at smarte folk lager sine egne arbeidsplasser. Det "forstyrrer" de statlige planleggerne, innledet Chaffey fra talerstolen – i det han sparket i gang det som best kan beskrives som en offisiell engangs-tenketank rundt rekrutteringen innen avansert it i Norge fram mot 2020.

"Alle" på plass

Det var lite i veien med deltakerlista, som skulle jobbe under den ambisiøse prosjekttittelen "Fremtidens behov for avansert IKT".

Riktignok var kun Evry representert fra privat sektor. Men i tillegg til tre ulike departementer, virket store deler av det øvrige It-Norge å være på plass:

  • UiO, NTNU, Sintef, BI, HiØ og HiG på utdanningssiden.
  • Abelia, Ikt-Norge, Dataforeningen, Nito, Virke og KS fra Organisasjons-Norge.
  • Forskningsrådet og Innovasjon Norge representerte det såkalte "næringspolitiske virkemiddelapparatet".
  • NSM, Difi, Skatteetaten i kategorien "store statlige aktører".

Synse-eliten

Chaffey etterlot ingen tvil om hvorfor workshopen var nødvendig: Teknologi/it-bransjens positive særtrekk – innovasjon og omstillingsevne – gjør samtidig næringspolitiske tiltak, ikke minst kompetansefremmende politikk innen utdanningssektoren, vanskelig å langtidsplanlegge, mener han.

- Hva er for eksempel "it på høyt nivå", hvordan avgrenser vi? Hvor skal mennesker med avansert it-kompetanse jobbe i 2020 – er det i it-næringen eller i større grad som støttefunksjoner til andre næringer? Dette kan aldri bli framskrivninger i tradisjonell forstand, men heller kvalifisert synsing. Og man finner ikke bedre kvalifiserte synsere enn i dette rommet her, sa Chaffey i desember.

Første gang

Tilbake i nåtiden vil ikke Chaffey forskuttere noen av konklusjonene fra prosjektet.

- Hvilken form sluttproduktet vil få, vet jeg ikke nå. Det jeg vet, er at problemstillingene vil kunne få sine "eiere" i flere ulike departementer. Inntil vi ser resultatene, er det vanskelig å være spesifikk – men det er naturlig å tenke seg at vi kan befinne oss i skjæringspunktet mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet – og kanskje også Arbeidsdepartementet, sier Chaffey.

- Men hvilken politisk tyngde får resultatene som kommer fram?

- Det blir litt opp til oss, egentlig. Vi lever i et samfunn hvor vi anslår at 80 prosent av nasjonalformuen består av humankapital, men der vi snakker aller mest om de resterende 20. Dette er et av flere skritt på veien til å dreie oppmerksomheten over mot den viktigste delen igjen, sier Chaffey.

Første gang i Norge

Lignende utredninger og framskrivninger om hode- og kompetansebehov er tidligere gjort på helse- og omsorgssiden, samt delstudier på andre områder, minner han om.

- Men dette er første gang myndighetene spesifikt gjør slike undersøkelser rundt it-kompetanse på høyt nivå. Det må være riktig å investere i kompetanse i en kunnskapsøkonomi, og da må vi ta utgangspunkt i hva vi tror blir framtidas behov. Og dét igjen kan forhåpentligvis få betydning for universiteters og høgskolers strategier rundt framtidige studieprogrammer, sier Chaffey.

It-bransjens PISA-test

Men for å dytte it-utdanningssektoren i en eller annen retning, er det essensielt å vite hvor man faktisk står per i dag.

Også her foregår det et parallelt initiativ. Dataforeningen er i skrivende stund underveis i gjennomføringen av en helt ny type undersøkelse om hvordan det egentlig står til med it-kompetansen i Norge, ifølge Renny Bakke Amundsen – selv også representert på den nevnte workshopen til Paul Chaffey.

- Dette er en del av en Europeisk undersøkelse som gjennomføres blant annet på oppfordring fra EU-kommisjonen, og som kan avdekke forskjeller i it-kompetanseprofilen mellom de europeiske landene, ikke ulikt PISA-undersøkelsenes rolle for skoleungdom, sier Amundsen.

Europeisk standard

Det er CEPIS (Council of European Professional Informatics Societies), paraplyorganisasjonen for alle Dataforeninger i Europa, som står bak initiativet – en slags selvvurderingstest for it-profesjonelle med navnet«CEPIS e-Competence Benchmark» (CEPIS e-CB), med støtte fra øverste hold i EU-kommisjonen.

Verktøyet baserer seg på e-CF «e-Competence Framework», et slags internasjonalt fellesspråk for å kunne beskrive IKT- kompetanse.

- Skjemaet tar utgangspunkt i 23 kjente og definerte forskjellige yrkesroller innen it: Hvilken kompetanse skal man ha, både på planlegging/bygging og drifting – og på spesialistkompetanse. Det går på rene skills og evne til å utøve rollen. Litt flåsete kan man si det er forskjell på å være it-lærer og systemutvikler. Og der en "business analyst" må evne å kommunisere med ledelsen og utforme et business case, er slikt kanskje ikke så viktig for en nettverksekspert, illustrerer Amundsen.

- Datakortet for profesjonelle

It-folk kan bli en del av undersøkelsen via Dataforeningen.no/kompetansevurdering eller direkte via cepis.org, og Dataforeningen håper å få inn 500 norske respondenter, der 200 allerede er i boks.

- Mange husker "Datakortet", som kanskje ikke er så i vinden i Norge lenger – men som fortsatt brukes mye internasjonalt. Men der Datakortet beskriver kunnskapen om elementære kontorstøtteprogrammer, er dette en test for it-profesjonelle. Med anonymiserte data fra et såpass stort utvalg, vil deretter CEPIS kunne lage en rapport der de europeiske landene sammenlignes med hverandre. Vi får dermed en profil – fra et signifikant datagrunnlag – på hvilken it-kompetanse Norge faktisk har. Om regjeringen får dette grunnlaget på sitt bord, er det lettere å diskutere veien videre med en terminologi alle kan være enige om, mener Amundsen.

Damvad-prosjektleder Michael Mark ser en klar relevans opp mot "moderprosjektet" han styrer på regjeringens vegne.

- Undersøkelsen blir svært relevant for å beskrive hvor Norge står akkurat nå, og dermed også for veien videre. Et sentralt kjennetegn ved it som bransje er at sektoren skaper sin egen vekst – bare folkene er dyktige nok. Om ikke Norge er gode nok til å bli etterspurt, eller er gode på feil ting, er det en risiko for at bedrifter og næringer som etterspør kompetanse flytter ut av landet. Og da er også etterspørselen borte, advarer Mark.

Les om: