It-gamlingene må røves tilbake

It-gamlingene må røves tilbake

KOMMENTAR: It-fagfolk blir borte mens systemene lever videre. For å holde systemene i trim bør fagfolkene røves tilbake.

Om ti år gjør tunge it-fagfolk noe annet. Mange er pensjonert. Mange har fått andre arbeidsoppgaver. Få it-fagfolk er aktive med det faglige frem til pensjonsalderen.

En rekke konsulentselskaper kvitter seg med fagfolk med gammel it-kompetanse. Gammel i denne forbindelse er kompetanse som i øyeblikket ikke etterspørres i markedet. I praksis betyr det kompetanse som har sine røtter 10 – 30 år tilbake.

Capgemini kvittet seg med mange fagfolk etter bydelsystemene i Oslo var gjennomført, basert på teknologi fra Norsk Data.

Konsulenter som inngående kunne detaljer om Norsk Datas maskiner og programvaremiljø, var ikke lenger attraktive.

Tilsvarende har Steria kvittet seg med eldre konsulenter med feil it-kunnskap.

Selv om det er etterspørsel etter it-fagfolk i markedet, har it-fagfolk som mistet jobben i de vanskelige tidene for fem år siden, hatt vanskelig for å skaffe seg arbeid grunnet feil kunnskap.

Påvirkes

It-fagfolk påvirkes under den grunnleggende utdannelsen, særlig i årene fra de er 20 – 25. Den it-teknologien som da er moderne og populær, tar de til seg. Når de kommer i jobb, må de lære seg praktisk it-kunnskap, i første omgang eldre. Kunnskap om ny teknologi må de ofte selv skaffe seg, om ikke karrieren skal bli kortvarig.

Når fagfolkene blir 30 vil de søke å påvirke it-beslutningene til arbeidsplassen. Ved 40-års alderen er mange selv blitt beslutningstagere.

LES OGSÅ: Stor vekst for store maskiner

Ofte har teknologien de møtte under studiet, utviklet seg og modnet mens de selv har skaffet seg erfaring. Valg av teknologi vil derfor i stor grad være påvirket av det beslutningstagerne har lært, sertifisert seg på og opplevd.

Derfor var stormaskin den viktigste it-plattformen fra 1975 – 95. I de samme årene dekket mellomstore og mindre maskiner fra eksempelvis Digital, IBM og Norsk Data behovene for mange norske virksomheter.

Kostbart

På nittitallet innså man at teknologien fra de foregående 20 årene var for kostbar. IBM tok et tap på fem milliarder dollar for å tilpasse seg. Pc-teknologien ga løfter om helt andre kostnader for kjøring av applikasjoner.

Konsekvensen ble Unix og klient/tjener for de større virksomhetene koblet med relasjonsdatabaser som DB2, Informix, Oracle og Sybase.

På slutten av nittitallet ble Web-teknologi dominerende for alt nye bedrifter skulle leve av, helt til det gikk galt. Siden har det vært konsolidering og bruk av tjenestemaskiner basert på pc-teknologi som har dominert.

Industristandard maskiner har blitt et begrep fordi alle de store produsentene tilbyr disse. Dagens trettiåringer har knapt hørt om noe annet. De er lite interessert i å sette seg inn i komplekse it-miljøer basert på andre forutsetninger.

Høgskolen i Oslos interesse for stormaskin er et bidrag, men kompetansen er ikke dyptpløyende.

Karriere?

IBMs stormaskin er verdens beste fra et teknisk synspunkt. De største tjenestemaskinene med Unix følger tett på, men kostnadene er store, både for maskin og det totale programvaremiljøet.

Utfordringen er å få unge fagfolk til å se en karriere med it-kompetanse fra eldre maskiner.

Uansett hvor godt det alternative it-miljøet er, velger nesten ingen av dagens it-sjefer med pc-miljø som ballast, noe annet enn industristandard maskiner med virtualisering basert på Windows eller Linux. Håpet er at Solaris kan bli et alternativ.

Foreløpig er de største og viktigste norske virksomhetene helt avhengig av stormaskins- og Unix-miljøene. Kompetansen er vel så viktig som maskinene. Evnen til å håndtere mange samtidige applikasjoner koblet med mange transaksjoner gjør de større maskinene attraktive.

Derfor bør avansert it-kompetanse på eldre miljøer kartlegges og registreres. Den norske Dataforening bør bygge opp et detaljert kompetansearkiv med tanke på at fagfolkene forsvinner fra fagfeltet.

Ved behov bør pensjonister røves tilbake, både på grunn av sin kunnskap og sin erfaring.

Skal vi fortsatt dra nytte av gode gamle systemer, bør vi også dra nytte av gode gamle fagfolk.

IT-Karriere