Los for it-studenter

Los for it-studenter

Konkurransen i studiemarkedet er knallhard. Derfor må NITH-rektor Bjørn Hanssen skille seg ut i mengden.

PROFILINTERVJU: Vi møtes dagen etter valget og Bjørn Hanssen oppgitt - over Lars Sponheim. Venstre-sjefens nei til FrP satte en stopper for høyresidens regjeringsambisjoner.

- Sponheim har vært med å ødelegge denne sjansen, sier Hanssen.

Den 61 år gamle rektoren ved NITH hevder å ha faglige grunner til å ønske seg en annen politisk retning. Han står i bresjen for et tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og næringslivet, industrirettet forskning og professorater for næringsledere. Han ønsker seg en bedre integrasjon mellom opplæring og erfaring.

NITH, eller Norges Informasjonsteknologiske Høgskole, er en privat høyskole i Oslo som tilbyr bachelor- og mastergradsutdannelse innen informasjonsteknologi. NITH het tidligere Den Polytekniske Høgskolen (DPH), men skiftet i 2002 navn. Det skjedde mitt i tidenes nedtur for it-bransjen.

- Vi vokste frem til 2000-2001. Det var en enorm interesse, og på det meste hadde vi 2.100 studenter, og fikk 900 påmeldinger hvert år. Så sprakk det noe så fantastisk, sier Hanssen.

Anvendelses-orientert teknologi.

Dotcom-krisen slo ned som en bombe, og i de fire påfølgende årene falt antall studenter med 30 prosent per år. Selv om situasjonen nå har stabilisert seg, har høyskolen per i dag ikke mer enn 600 studenter.

- Vi ble rammet på to områder. Den generelle nedturen ristet hele it-bransjen. Samtidig startet de statlige høyskolene å bygge opp tilsvarende teknologiske utdannelser. Det var umulig for oss å konkurrere, sier Hanssen.

Studentene må betale den nette sum av 60.000 kroner for ett år med undervisning på NITH. Hvis man får samme utdanning gratis andre steder, er valget enkelt. Hanssen måtte tenke nytt. Tradisjonelle fagområder som it-programmering og systemutvikling var ikke nok.

- Vi måtte utvikle et studietilbud som var annerledes, ellers hadde vi gått konkurs. Vi satset derfor på anvendelses-orientert teknologi. For eksempel et program for å bruke erp-systemer i ebusiness. Kandidater som kan dette, er det stor etterspørsel etter i arbeidslivet, sier Hanssen.

Bruker ikke resultatene.

Denne tankegangen satte også områder som interaktiv design, web 2.0-teknologi og spillstudier på læreplanen. Fellesnevneren er industrirettet opplæring, i tett samarbeid med it-bransjen.

- Vi er opptatt å få næringslivet med. Våre studenter skal kunne gjøre en jobb med en gang de er ferdige her. De trenger ikke et år med ny opplæring når de starter i en bedrift, sier Hanssen.

Rektoren er imidlertid ikke fornøyd it-bransjen innstilling. Aktørene er flinke til å stille opp på møter og andre arrangementer, mener han, men når det blir alvor melder de pass.

- Jeg ønsker meg at bransjen var litt mer opptatt av å gjøre noe tilbake. Jeg kan tenke meg professorstilinger, sponset av næringslivet. Men det viser seg å være vanskelig. Det passer ikke i Norge.

Som en konsekvens blir skillelinjene mellom utdanning og forskning på den ene siden, og praksis på den andre, veldig markert.

- Man må ha mennesker som pendler frem og tilbake, erfarne folk fra bransjen som bruker deler av sin tid på utdannelse, sier Hanssen.

Må være nysgjerrig.

Hver dag tar Hanssen den 40 minutter lange båtturen fra Slemmestad til Aker Brygge. Det gir ham tid til å lese og tid til å tenke. Han er ofte på jobb klokken syv om morgenen. Det er ingen tvil om at Hanssen liker å jobbe oppgaven å gi nye generasjoner studenter god it-utdannelse.

- Man må ha ambisjoner. Det skjer sjeldent noe av seg selv, sier Hanssen.

Teknologiutviklingen stopper ikke opp. Mobilrevolusjonen og internett vil endre verden ytterligere. Samferdselsministeren har blant annet nylig bestemt at den såkalte digitale dividenden fra det analoge tv-nettet, skal brukes til å bygge ut mobilt bredbånd. For fremtidenes it-studenter er det mer enn nok å glede seg til.

- Som teknolog må du være nysgjerrig og være interessert i å leke.

Hanssen forteller at han kan bruke en hel kveld på å finne ut hva han kan gjøre med et nytt program, bare for moro skyld. En slik interesse er nødvendig.

- For å bli en vellykket teknolog må du ha en basis - et sted du er trygg. Hvis du er systemutvikler må du kunne programmeringsspråk. Det er fundamentet ditt. Det kan godt hende du ender opp med å jobbe mer med forretningssiden, men det er viktig at du vet hvordan ting oppstår, og kan kommunisere rundt det, sier Hanssen.

Dotcom dropouts tilbake.

På NITH har de sett hvordan it-studentene utviklet seg over årene. Før den store dotcom-nedturen tok mange it-fag fordi de trodde det var lette penger å tjene på det. Det stemte også, så lenge det varte. På sitt verste (eller beste?) ble studenter kjøpt ut av studiene med fete "sign on fees" og fikk startlønn langt over nivåer man kunne forvente med tanke på studieløp.

Hanssen smiler.

- Vi får noen av dem tilbake i ny og ne. De ønsker å ferdigstille studiene, for å få diplom. Tro det eller ei, ti år etter.

Etter krisen endret studentene seg. Nå er det flere "nerder" og færre entreprenører. Mange er motiverte og flinke, men ikke alle.

- En del studenter jobber ikke nok. De bruker ikke nok tid på å lære seg basiskunnskapene, sukker Hanssen.

Selv har han alltid jobbet mye, og i perioder har det gått på bekostning av privatlivet. Det er en av årsakene til at han fikk barn i relativt høy alder. 61-åringens yngste er 13 år.

Det handler om å finne balansen i livet, mener Hanssen. Han tilbringer mye tid på jobb, fordi han trives der, ikke fordi han misliker seg hjemme.

Denne saken har vært Profilintervju i Computerworld It-karriere.

Profil

Navn: Bjørn Hanssen

Alder: 61

Sivilstand: Gift, to barn

Stilling: Rektor ved NITH

Utdanning: Sivilingeniør

Karriere: Startet som forsker ved NTH (nå NTNU), med utvikling av kraftelektronikk. Jobbet i ABB, så i Forskningsrådet, og igjen i ABB. Begynte i 1995 i NITH (DPH). Omtrent fra starten som rektor.

Fritidssysler: Hytte på Sørlandet, hogge ved og fiske. Leser mye, blant annet historie

Teknisk irritasjonsmoment i hverdagen: Operativsystemer som Microsoft burde blitt mye raskere å starte.

Favorittforfatter. Ernest Hemmingway

Hvem provoserte deg mest i 2009?: Blitt ganske opphisset på Lars Sponheim, som har ødelagt for et borgerlig flertall.

Du har middag for seks personer. Hvem inviterer du og hva serverer du?: Familie. Serverer lammestek på potetseng, med en fin Beaujolais.

Les om: