Macho-utviklere, knappe ressurser og en befriende krise

Macho-utviklere, knappe ressurser og en befriende krise

2008 skulle bli et år med uhemmet vekst og glede i it-bransjen. Men i utgangen av året tordner mørke skyer over verdensøkonomien.

Få aktører kunne spå den bratte nedgangen som har sjokkert verden de siste månedene. Tilsynelatende friske bransjer har kollapset, og når bærebjelker som boligmarkedet og bilindustrien har det vondt føler alle med.

Bare noen få spådde at 2008 ikke bare ville bli en fest. For nøyaktig et år siden fortalte IDC-analytikeren Nils Molin til Computerworld at han ikke trodde på et juberlår. Analyseselskapet justerte ned forventningene for 2008. Dette skyldtes ikke analyseselskapets tro på it-bransjen selv, men på en generell nedgang i økonomien.

Virtualisering

Molin ser imidlertid mer enn bare nedgangen i 2008. En rekke utviklinger har preget året.

-- Det aller viktigste er tilveksten i investeringer på webben, både når det gjelder kommunikasjon med partnere og kunder. Internett er ute av barndommen og vi ser en styrt investeringsvilje i nettløsninger, sier han.

I tillegg ser Molin fornyelser av pc-systemer, investeringer i lagring, og BI (Business Intelligence) som viktige trender. Håndtering av informasjonen stod sentralt i år - også Soa og Itil har kommet fort i 2008.

- Virtualisering har blitt mainstream i 2008, dette har vært et implementeringsår for virtualisering.

Kompetanse

Selv om veksten ikke ble like sterk som det så ut til i begynnelsen av året for it-bransjen, har også 2008 blitt preget av en hard kamp om kompetanse.

- Det har vært vanskelig å få tak i folk. Dette har vært spesielt tøft for de små og mellomstore bedriftene, som mangler konkurransedyktige betingelser for å friste nye ansatte, sier Molin.

Også Hans Solli-Sæther, forsker på Handelshøyskolen BI, mener at kompetansemangelen også har vært en driver for deler av it-bransjen. Solli Sæther forsker sammen med Petter Gottschalk på outsourcing.

- Undersøkelsen vi kjørte i 2007 pekte på at de store norske it-selskaper skulle satse på outsourcing de neste årene. Denne trenden har vi sett i år, med blant annen EDB i Ukraina, Ementor i Baltikum og Accenture i India, sier Solli-Sæther.

Setter ut arbeid

Outsourcing er en generell trend, men offshoring ved å sette ut arbeid til andre land, er minst like viktig.

- Med finanskrisen i ryggen kan den trenden forsterkes, sier Solli-Sæther.

Typiske drivere for outsouring vil i slike tider være økt fokus på kjernevirksomheten og lavere produksjonskostnader.

2008 vil huskes som året det var en hard kamp om de klokeste hodene. Mange bedrifter har slitt med å få tak i folk som er spesialisert og har høy it-kunnskap. Den kampen kan fort gå i glemmeboka hvis finanskrisen fortsetter, mener Abelias administrerende direktør, Paul Chaffey.

- Inntil kort siden var det knapphet på ressursene. Nå øker ledigheten. I Norge må vi venne oss til at det er behov for spesialister, samtidig som andre ikke får jobb. Det er en ny situasjon, sier Chaffey.

Befriende krise

It-bransjen har ifølge Chaffey blitt moden. Samtidig blir ny teknologi fort standard, en prosess som går mye raskere enn i andre bransjer. Det gjør at it som produkt er sårbart. Nye løsninger må klaffe ganske direkte, særlig i et urolig marked.

- Det vil fortsatt være kamp om de beste teknologene. Og ønsker man å bli verdensledende på en teknologi som norsk selskap, da må man rett og slett hente inn kompetanse fra andre land, sier Chaffey.

En krise kan være befriende for deler av den norske økonomien, mener Chaffey. Både Sverige og Finland har tidligere omorganisert på rammebetingelsene nettopp fordi det gikk dårlig. En slik periode kan hjelpe Norge også til å satse på innovasjon.

- Vi vil bli mere opptatt av å tilpasse oss selv og rammebetingelsene. Jeg er ikke en forstander for at Norge investerer mye penger i næringslivet, det er viktigere å skape rammene for innovasjon, sier Chaffey.

Klynger

Et av de tydelige tegn på at norsk it-bransje har blitt moden, er etableringer av næringsklynger. Chaffey har stor tro på at samlinger av ulike bedrifter vil styrke norsk næringsliv i fremtiden.

- I 2008 har vi samlet oss mer rundt temaer. Energiklyngen er et godt eksempel, hvor vi får flere integrerte løsninger. Helse er det andre store eksemplet, selv om det er en politisk fragmentering der, sier Chaffey.

Klyngene gjør at norsk næringsliv blir mer robust og tilpasset globaliseringen. It-bransjen er en del av disse klyngene, og blir med på moderniseringsprosjektene.

- Vi ser at disse klyngene får lite oppmerksomhet. Kanskje det er et tegn på at de er modne, og har blitt integrert rundt temaer som energi og maritim industri, sier Chaffey.

Mediestyrt

Petter Hidas er seniorkonsulent i Gartner, og har i mange år vært fast kommentator i Computerworld.

Gjennom 2008 har Hidas skrevet om en rekke trender. Han trekker frem en del konklusjoner rundt hvordan året har vært. Hidas mener blant annet at outsourcing har vist seg å ikke være en motebølge, men en del av globaliseringen som nå kommer for alvor innen it.

Hidas er skeptisk til den store debatten om mangel på kompetanse. Analytikeren mener en del av denne problematikken er mediestyrt.

- Det er ikke behov for så mange teknologer som media og IKT Norge liker å hevde, skriver han i en epost.

Macho-utviklere

Hidas mener virtualisering er det viktigste som har skjedd på år og dag, men også Scrum er i vinden.

- Spesielt blant macho-utviklere, skriver Hidas.

Det har vært et viktig år for Microsoft. Selskapet har tatt opp kampen med Google, blant annen innen cloud computing. Microsoft og Google står for to ulike forretningsmodeller, som nå er i nærkamp. At Google utfordrer Microsoft er noe vi kan glede oss til, mener Hidas.

- Brukerne er vinnerne, sier han.

Gartner-analytikeren tror også at nyopprettede Difi har livets rett, selv om Høyre og Venstre hevder noe annet. Og til slutt har han et dystert perspektiv for Computerworld, og andre aviser.

- Papiravisene er i livsfare – hvem skal finansiere god journalistikk i fremtiden?

Metanivå

For et år siden spådde Heidi Austlid at 2008 skulle bli et brekkstangår for fri programvare. Et år senere kan direktøren i Senteret for fri programvare se tilbake til et vellykket første år.

- Det er veldig gledelig med stor pågang til oss. Vi har cirka 50 henvendelser per uke, alt fra privatpersoner til store offentlige etater og bedrifter. Alle lurer på hva fri programvare er, og hvordan de kan bruke det, sier Austlid.

Austlid ser en klar endring i holdninger overfor for programvare. Før var det mest interesse, nå er flere ute etter å sette i gang reelle prosjekter.

- Det har gått fra et metanivå, "hva er fri programvare", til praktiske spørsmål om hvordan det kan tas i bruk, hvordan kan vi legge ut koden vår og hvordan vi kan drive forretning på det, sier Austlid.

Norge modnet

Offentlig sektor, både etater og kommuner, har vært flinke til å sette i gang konkrete prosjekter rundt fri programvare. Friprog-sentertet får mange henvendelser fra det offentlige hvor man ønsker å dele løsninger på tvers av landet og organisasjoner. Helse Sør-Øst har valgt et system basert på åpen kildekode og Bærum kommune har satset på fri programvare.

- Oppmerksomheten er ikke bare nyskjerrighet lenger, sier Austlid.

Og det er ikke bare pengesparing som er hovedgrunnen. Ved å dele prosjekter får man flere med på utviklingen, noe som støtter prosjektet. Norge har blitt et godt land for utvikling, mener Austlid.

- De siste oppkjøpene i Norge, som Fast, Linpro, og Trolltech, viser at Norge ikke er isolert. Norge ser ut som et godt land for programvareutvikling, mener Austlid.