Møt en jordnær glasskuletitter

Møt en jordnær glasskuletitter

Når Tore Tennøes fremtidsanalyse blir for science fiction, gir Stortinget bakkekontakt.

Teknologirådets sekretariat holder ikke til i supermoderne kontorer. Hovedstadens Prinsens gate 18 har vært bebodd siden rundt 1640.

Kanskje har skjebnen et glimt i øyet når, Norges høyborg for fremtidsanalyse, er plassert i en av Oslos eldste bygninger. Her møter i alle fall fortiden tiden foran oss, og nåtiden er en liten prikk på evighetens tidslinje.

- Det er ikke så dumt å forholde seg fortiden når man skal analysere fremtiden. Å ha forståelse for hva som har skjedd, bidrar til at man får bedre forståelse av hvordan utviklingen kan fortsette, sier Tore Tennøe.

Tennøe er direktør for Teknologirådet sekretariat. Kontoret hans er, i likhet med resten av lokalene, fylt med bøker og magasiner. Det hersker ingen tvil, her er vi ved en av landets fremste tankesmier.

Helsepolitikk og medisin

Fortiden har alltid interessert Tennøe. Hovedoppgaven handlet om helsepolitikk og medisin i nazi-Tyskland.

- Yrkesgruppen som sluttet mest opp om nazi-partiet i Tyskland var nettopp legene. Mange av spørsmålene som dukket opp på denne tiden, har fortsatt aktualitet, sier han.

Valget av tema hadde sammenheng med en økende interesse for kombinasjonen av teknologi og samfunn, som vokste etter en mangfoldig studietid med samfunnsvitenskap, russisk, økonomi og teknologi. Det førte Tennøe til Universitetet i Oslo, Handelshøyskolen, London School of Economics, samt studietid i Berlin, St. Peterburg og Moskva.

- Skal man forstå hvordan teknologien og samfunnet påvirker hverandre, må man kunne mer enn bare teknologi. Skolerer man seg i bredden, vi du ha mange muligheter, men kvaliteten på utdannelsen må være høy. Mye handler om å forstå mulighetene og konsekvensene av teknologiutviklingen - for det offentlige og for næringslivet, sier han.

Trenger litt flaks

Teknologirådet ble opprettet i 1999, da politikerne ønsket et organ som kunne følge med teknologjens utvikling. Rådet oppnevnes av regjeringen og samler en rekke eksperter fra forskning og næringsliv i et styre. Sekretariatet omfatter ti teknologer og samfunnsvitere som leder prosjektene innenfor de mange områdene Teknologirådet beveger seg på.

- Til en hver tid er dessuten mellom 50 og 60 ressurspersoner knyttet opp til våre prosjekter. Så selv om vi bare er ti stykker som jobber her, har vi et stort nedslagsfelt, sier han.

Målet med rådet er å ha en organisasjon som følger teknologiutviklingen og gir innspill til Stortinget og regjeringen. Tennøe ble hentet inn for å sette opp sekretariatet, og senere, da stillingen til direktør ble lyst ut, fikk har jobben permanent. Dermed har han ledet arbeidet i 10 år, noe som er overraskende for en person på bare 40 år.

- Jeg ble spurt på grunn av det arbeidet jeg hadde gjort innen genetikkområdet og xenotransplantasjonsutvalget. Jeg passet tydelig i profilen de trengte. Men jeg var også litt heldig ved å være rett mann på rett plass på rett tidspunkt, sier Tennøe.

Såpass mye flaks må man ha en en karriere, men generelt er teknologi ikke et dumt område å satse på, mener Tennøe. Det er ingen tvil om at påvirkningen av teknologi på samfunnet blir større for hver dag, og at utviklingen går raskere og raskere. Folk som kan være los i grenselandet mellom teknologi og samfunn, vil ha en god mulighet i arbeidsmarkedet.

Politiske valg som tas i dag, har mye å si for fremtiden. Les mer på neste side!

Les om: