RIM har en jobb å gjøre

RIM har en jobb å gjøre

KOMMENTAR: Blackberry-selskapet forstår ikke at de ansatte også er forbrukere.

Research in Motion, RIM, er selskapet bak mobiltelefonen Blackberry.

Går du i Londons gater, kan du fra tid til annen spotte den i hendene til dresskledde menn, men i Oslo er den svært et sjeldent syn.

Den har rett og slett ikke hatt suksess i teknologi-kresne Norge.

Den er ikke akkurat markedsledende i Amerikas forente stater heller for den saks skyld, der markedsandelen ifølge de siste tallene er rett under sju prosent.

Hvor går det galt?

Trinn en er apper, og mangel på sådan. Det finnes en del apper til Blackberry, men utvalget til Apples Ios og Googles Android er desidert større, så utviklerne trekkes dit festen foregår.

Å utvikle for Blackberry blir som å møte opp på det stusselige bursdagsvorspielet til utstøtte Johny-André, når George Clooney har invitert deg på maskeradeball i fritidshuset i Hollywood.

Det har nok også Blackberry innsett, for det er ting på gang.

Den kommende versjonen av operativsystemet, som allerede er på plass i Blackberry-nettbrettet Playbook, kan kjøre Android-applikasjoner.

Det krever imidlertid at de porteres om i Eclipse. Og må deretter godkjennes av sikkerhetsfreakene hos RIM.

RIM vil her legge seg mellom Apple og Google - i motsetning til Android vil de sikkerhetsklarere appene før brukerne kan laste dem ned, og i motsetning til Apple vil denne sikkerhetsklareringen ikke innebære sensur basert på moral.

Too little, too late, heter det i et engelsk uttrykk. Og det uttrykker mine tanker om RIMs forsøk på nødinnhenting på app-området.

Med meg som styreleder i RIM, hadde jeg nok heller stemt for en åpen løsning med utstrakt bruk av kill-switch, som er betegnelsen på sentralisert tilbakekalling av utrygge apper fra samtlige Blackberry-telefoner på initiativ fra app-storens medarbeidere.

Men så er da RIM et selskap som beinhardt selger inn Blackberry på dens sikkerhet, så på en annen side er praksisen kanskje forståelig.

Blackberry er telefonen for forretningsbrukere som driver med topp hemmelig forskning for Pentagon og Boeing. Ironisk nok hadde den vært ypperlig egnet i bruk for Apples ansatte, selskapet som er selve definisjonen på paranoid hemmelighold.

Som kjent gjennom lange EULA-er, er amerikanerne notorisk paranoide på juridiske vendinger og beskyttelse av intellektuell eiendom, og dette kan forklare hvorfor Blackberry har en viss penetrasjon i det amerikanske markedet.

Her i det kalde nord er vi litt mer avslappet på dette feltet, for å ta litt selvkritikk noen ganger til det naive. Eneste selskapet jeg vet om som bestiller Blackberry til sine ansatte her til lands, er Dell, som igjen er et amerikansk selskap.

Nå er ikke mobil sikkerhet en dårlig ting. Men problemet er at sikkerhetens verste fiende aldri er produktet, men brukeren. Den beste antivirusen sitter mellom ørene til oppegående folk.

Og hvis du først skal stjele intellektuelle rettigheter fra Boeing, kan du enkelt hoppe bukk over sikkerheten til Blackberry - du trenger ikke angripe telefonen i det hele tatt.

Informasjonen kan du hacke ut fra hodet til Blackberryens bruker - enten via sosialmanipulering, eller via regelrett bestikkelse der Blackberryens bruker blir din industrispion på innsiden.

Såkalt Advanced Persistent Threat er et godt stikkord for datatyver. (Hallo, RSA.)

Jeg pratet med en Blackberry-representant på Cebit i Tyskland. Målet med samtalen var å lage en sak med problemstillingen «hvorfor er Blackberry så liten i Norge». Men Blackberry-representanten kunne ikke la seg intervjue, da måtte jeg i så fall kontakte en offisiell pressetalsmann.

Vi kunne dog prate løst om Blackberry, sa han. Så jeg satte i gang pratemaskineriet, og det er da jeg mellom linjene fikk et klart inntrykk av hvor Blackberry feiler.

I samtalen kom det frem at RIM ikke er spesielt bekymret for Bring Your Own Device (BYOD)-tanken. Kanskje ikke så rart, i og med at det ligger i selskapets natur å selge enheter til bedriftsbrukere.

Men jeg mener de må ta BYOD-tanken litt mer alvorlig, for det er den som kommer til å gjøre at selskapet til slutt kanskje må legge på røret.

For selve Blackberry-operativsystemet er ikke så dumt i seg selv, og min lek med det ferske nettbrettet Playbook på Cebit var for så vidt en positiv opplevelse. Men forbrukerens behov er nødt til å være i forsetet i 2012.

Det betyr appper. Og det betyr friheten til å velge utstyret man selv er komfortabel med. For noen Iphone, for noen Samsung, for noen HTC. For noen Blackberry for den saks skyld.

For hvem er det som jobber i en bedrift? Jo, det er forbrukere. Vi er alle forbrukere.

Du kan som ansatt godt få utlevert en telefon med strikte retningslinjer, kryptering herfra til månen og snevert app-utvalg basert på potensielt tidkrevende byråkratiske godkjenningsrutiner, men det betyr ikke at du faktisk kommer til å bruke telefonen.

Særlig i Norge, som er en superengasjert nasjon med tanke på smarttelefon og nettbrett, ja kanskje til og med verdensmestre i bruk av dette.

Antakelig vil du i stedet sjekke jobb-epost (om du i det hele tatt gidder å sjekke jobb-epost utenfor arbeidstid når det skal være så fordømt innviklet) via den private Iphonen eller Samsungen du er så glad i å bruke i stedet - ja, den du klemmer på om natta der den ligger og analyserer søvnmønsteret ditt, den du spiller Drawsomething med på dagen.

Og Word-dokumentene du skal fortsette på hjemme, lagrer du i naturligvis i nettskyen i 2012, eller kanskje en minnepinne - gjerne med kryptering for den saks skyld-, men du tar ikke omveien via telefonen.

Alt dette tatt i betraktning betyr det lite om telefonen din er sikker som Fort Knox, selv om det ser fint ut på papiret. Derfor sliter Blackberry med populariteten blant teknologikåte nordmenn. Og verre kommer det til å bli, om de ikke endrer strategi.