Sjelden kompetanse

Sjelden kompetanse

Norge spytter inn store summer i Cern. På tide å hente returverdi, mener norske Cern-ansatte.

GENEVE/OSLO:-- Du trenger ikke være fysiker for å jobbe på Cern. Du trenger ikke være Einstein heller, sier Jens Vigen, vitenskapelig forskningstalsmann hos Cern.

Cern, du vet, den internasjonale organisasjonen som jobber med de lange, sirkulære såkalte LHC-tunnelene - der atomiske greier sendes på kollisjonskurs, slik at man kan finne spor etter Higgs og andre subatomiske partikler i vrakrestene.

I tillegg til å ha vitenskapelige maskiner du trolig må ta fysikkdoktorgraden to-tre ganger for å kunne operere, har de også datamaskiner. Datamaskiner som styrer maskinene, datamaskiner som analyserer det maskinene finner.

Disse datamaskinene er det blant annet nordmenn som styrer.

En av disse, Nils Høimyr, dro til Genève og ble værende, selv om han egentlig bare skulle skrive NTH-diplom (nå NTNU) om en evaluering av et nytt DAK-system og et grensesnitt mellom DAK og simulering.

- Dette oppholdet ble forlenget, og jeg fikk så en prosjektjobb som ansatt av Cern i tre år.

Maskiningeniøren brukte de tre årene på å jobbe med it for konstruksjon av LHC-eksperimentene, et prosjekt som var blant pionerene på å bruke web til å dele teknisk informasjon som DAK-modeller i 1992-1193. Senere ble det flere prosjekter, stadig mer i retning av rendyrket it.

Strålestyring er tøft

Nå leder han en liten gruppe som leverer diverse it-tjenester til fysikere og ingeniører, alt fra simuleringsprogramvare og klynger for ingeniørvirksomhet, til wiki-er og samarbeidsverktøy for utviklere i distribuerte prosjekter.

Han er en av for tiden fire nordmenn, hvorav en student, i it-avdelingen. Det finnes også to norske som jobber med it i administrasjonen, et par programutviklere for akselerator- og kontrollsystemer, samt flere studenter med it-relaterte oppgaver i eksperimenter.

- It på Cern er veldig mye mer enn grid og tungregning, sier han.

Typiske kontrakter går over tre til fem år, mens det for studenter også finnes egne stipendordninger – i tillegg til stipendordninger via industripartnerskapet Openlab, der tunge teknologileverandører som HP, Intel og lignende blar opp og kanskje gir mulighet for videre karriere.

Cern er ofte tidlig ute med ny teknologi, ifølge Høimyr

- Siden Cern ofte har spesielle krav til teknologi, brukes mye spesialtilpasset programvare, eller kombinasjoner av egenutviklede systemer og hyllevare fra eksempelvis Oracle til Catia, Cadence og industrielle PLS-er fra Siemens som brukes innen kontrollsystemer. Enhver kybernetikers hellige gral må jo være å styre strålen i LHC, sier han.

Hente hjem verdi

Norge bidrar kraftig økonomisk til spleisaget Cern, faktisk med hele 100 millioner kroner i året. Nå er det på tide å hente hjem verdi, mener den norske Cern-delegasjonen.

- Hvis jeg var teknologisjef i et norsk selskap, ville jeg bedt Cern om å få lister over alle nordmenn som er ute etter å ha arbeidet for Cern, sier Vigen.

Han minner om at datapioneren Rolf Skår startet sine karriere som sommerstudent hos Cern på 60-tallet, hvorpå han etterpå gründet Norsk Data, som hanket inn en Cern-kontrakt i 1972 til nettopp atomakselerator-prosjektet.

I tillegg finnes det åpen Cern-teknologi det går an å gjøre om til en spin-off. For eksempel finnes det et norsk studentskapt selskap som nå har spesialisert seg på å gi brukerstøtte og skreddersøm av bibliotekprogramvaren Invenio, et Cern-utviklet forskningsbibliotek.

- Når de er ferdig utdannet neste år, har de nok skapt sin egen jobb basert på Cern-teknologi, forteller kunnskapsdelingsansvarlig ved Cern, Vetle Nilsen.