Skysurferen

Skysurferen

PROFILEN: Roland Rabben sikter mot skyene når Jottacloud utfordrer store amerikanske skytjenester.

- Jeg gikk på en skikkelig smell.

Roland Rabben sitter i annen etasje i Øvre Slottsgate. Jottacloud har gode dager, og gründeren opplever stor pågang fra kundene. Den norske skytjenesten har rundet 300.000 brukere, og opplever blå himmel, med få mørke skyer i horisonten. Det internasjonale gjennombruddet kom etter Edward Snowdens avsløringer i fjor. Amerikansk etterretning overvåking av privatpersoner og politikere fikk kom som et sjokk. Plutselig var trauste norske personvernlover en forretningsfordel, og en norsk skytjeneste et personvernets fristed. Et par dager før avsløringene satt Roland Rabben klar på sykkelen på toppen av et alpinsenter, klar for å sette utfor. Kort tid etter fløy han gjennom den klare fjellufta. Det gikk veldig galt.

- Jeg gikk på snørra så det sang, og brakk kravebein, brystben, knuste lungen og flere ribben. Da jeg våknet på sykehuset kokte det rundt oss på grunn av Snowden.

Jottacloud er beskyttet av norsk personvernlovgivning, som er langt strengere enn i USA og de fleste andre europeiske land. Rabben lå på sykehuset, knasket smertestillende og så mulighetene. Han fikk utarbeidet en personverngaranti. Timingen kunne ikke vært bedre. Medier som Cdnet og Hackernews plukket opp nyheten, og spredte seg raskt på internasjonale nettsteder. Det tok ikke lang tid før TV2 ba Rabben komme til studio.

- Jeg brukte 45 minutter på å komme herfra til studio rett rundt hjørnet, og det gikk med en god del tabletter, men intervjuet gikk fint. Vi har fått mange kunder takket være Edward Snowden.

Historien om Jottacloud startet i 2007. Roland Rabben hadde nettopp blitt pappa for andre gang, og som de fleste fedre knipset han store mengder digitale bilder. Spør man en nordmann om hva man først ville reddet ut av et brennende hus svarer de fleste fotoalbumene, men dagens minner ligger digitalt, på en gammel minnebrikke eller på en datamaskin. Rabben fikk ansvaret for backup, og søkte på nettet etter en god løsning.

- Jeg ville ha dataene ut av huset, og det fantes svært lite der ute, utover et par dårlige og dyre løsninger for bedriftsmarkedet. Så jeg bestemte meg for å lage noe selv. Planen var å lage en ren backupløsning, men det ble fort aktuelt med deling og synkronisering.

Selskapet ble stiftet i 2008. Roland Rabben drev utviklingsarbeid en stund før tjenesten ble lansert på slutten av 2009, omtrent da finanskrisen skyldte innover landet. Timingen kunne vært bedre.

- Under finanskrisen var det viktig å få pengene til å vare lenge. Jeg er en gjør-det-selv-type, så vi skrudde sammen infrastruktur, apper og løsninger på egen hånd. Det er den tyngste veien å gå, men fordelen er at vi har kontroll på teknologien og kostnadene. Vi vet hvordan det fungerer, trenger ikke hente inn konsulenter og kan lett tilpasse oss markedet.

Jottacloud tilbyr ubegrenset lagring til en femtilapp i måneden. Det krever lave kostnader. Løsningen er bygget opp av vanlig harddisker, som er skrudd sammen på en måte som gjør at kostnaden pr. gigabyte er svært lav. Når man har bygget opp alt selv, kan man også fikse alt selv. Det er grunnen til at man kan tjene penger på en femtilapp i måneden.

- Siden vi kan systemene har vi også kontroll på opplastingshastigheten, noe som selvsagt er forretningskritisk. Enkelthet er viktig.

Før de startet var det nok av folk som advarte om et kommende mageplask. 2009 var ikke det beste investorklimaet. Samtidig er det få som hadde troen på at det var penger å tjene på tjenester i skyen rettet mot forbrukermarkedet.

- I Norge er det en slags regel om at tjenester for forbrukerprodukter er dødfødt. Det trigget meg. Svenskene har lyktes med Spotify og Skype, så hvorfor skulle ikke vi klare det? Vi har høy kompetanse i Norge, og et høyt kostnadsnivå. Da blir lønnsomhet en øvelse i effektivitet. Vi har 300.000 brukere og sju ansatte. Tre jobber med utvikling mens bare én jobber på kundeservice.

Mange tror Jottacloud rir bølgen etter Dropbox, Box, Google Drive og Skydrive, men Roland Rabben startet å skru lenge før de nettbaserte lagringsløsningene ble lansert. Men hvorfor Jottacloud?

- Vi får mange spørsmål om Jottacloud er oppkalt etter samiske kjøttboller eller plastbåter.

Jottacloud kommer av yottabyte, en forkortelse for 1000000000000000000000000 bytes, eller en trillion terrabytes. Siden yottacloud.com var opptatt ble det Jottacloud.

- Så det har ingenting med jotner å gjøre?

- Hva er det?

- Jotne, også kalt turse, rimtusse, jutul, jøtul og gyger, er et slags troll. Foruten Jotunheimen har jotnene gitt navn til en norske malingsprodusent og en ovnsprodusent, men altså ikke Jottacloud.

- Hehe. Det er en god historie. Kanskje vi kan bruke det til noe. Vi pleier å si at i Norge står personvernet støtt som i Jotunheimen, mens i USA flyter det som Mississippi-elven.

Egentlig skulle han bli revisor. Han er oppvokst i Prinsdalen i Oslo og utdannet på BI. Studiene tok tre år. Etter to og et halvt år skjønte Rabben at han utdannet seg til noe han ikke ville bli.

- Det var så gørr kjedelig at jeg sluttet, og begynte å jobbe med hobbyen min i stedet.

Roland Rabben har et liv i elektronikkens og duppedingsenes tjeneste. Han er nysgjerrig på grensen til det helsefarlige, og skrudde fra hverandre telefoner, puttet ledninger inn i stikkontakter og gikk løs på kameratenes radioer. Bare for å se hva som ville skje.

- Det var aldri noen ulykker, men når man først begynner å skru ting fra hverandre er det ikke alltid det blir skrudd sammen på den samme måter. Det ble noen ødelagte forsterkere, cd-spillere og mobiltelefoner.

Deretter ble det datamaskiner og multimedia. Rabben produserte cd-rom med futuristiske presentasjoner med lyd, bilde og avanserte animasjoner. Han brukte fritiden på Photoshop og avanserte medlemsblader for tennisklubber og gutteklubben, og etter hvert hjemmesider. Den første jobbsøknad lagde han på cd-rom, med en presentasjon som var så avansert at ingen klarte å åpne den. Han startet Streambase i 2000, da boblen vokste seg stor og rund, og pengene satt løst.

- I 2000 fikk du kastet penger etter deg bare du hadde en idé. Et av de første oppdragene vi fikk var å lage en nettløsning for TV2. Vi lagde en tilsvarende løsning for NRK, hvor de kunne dele innhold mellom de 19 distriktskontorene. Løsningen levde i ti år.

Roland Rabben står også bak webtv-løsningen Kiwi og Norgesgruppen fremdeles bruker for å kommunisere med alle ansatte via en berøringsskjerm. Teknologien ble et viktig element i Digital Signage, som nå brukes til å dytte innhold ut til skjermene hos alt fra 7-eleven, kleskjeder og bensinstasjoner. Det var også derfor selskapet ble kjøpt opp.

- Vi lærte logistikken i digitalt innhold. Det å lese koder og skrive innhold for å distribuere filer. Den reisen var ekstremt lærerik. Både i forhold til hva slags mennesker man vil jobbe med, styrestruktur og hvordan man skal starte et selskap.

- Har du bruk for revisorkunnskapen?

- Absolutt. Jeg er utrolig glad for at jeg kan lese et regnskap. Skal man lage en forretningsplan må man forstå likviditet, flyt og kostnadseffektivitet. Det er heller ikke dumt å ha et nettverk fra revisorutdanningen. Jeg har noen folk jeg kan spørre hvis det er noe. Men jeg kommer aldri til å jobbe som revisor. Jottacloud kommer nok til å ta all tid fremover.

Personvern er mer enn en markedsmulighet. I mange år har nettet vært synonymt med økt frihet. Snowden-saken har på mange måter åpnet øynene for hvordan teknologien også kan begrense den. Alle brukervilkårene vi godkjenner, men ikke leser gjør det mulig for leverandører å finne ut hvor vi er, hva vi liker og hva vi gjør. Så lenge vi aksepterer er det fullt lovlig. Kobler man opp med trender som Big Data er det fullt mulig å tegne et bilde av hvem vi er.

- Vi genererer voldsomt mye mer data enn bare for fem år siden, og vi legger igjen tilsvarende mye spor. Alt dette henger sammen som et spindelvev. De sporene man legger igjen kan lagres og gjøres søkbare. Å identifisere én person blant en million brukere er ikke lengre vanskelig. Det er bra at det settes fokus på personvern.

- Det fristende å beskylde dere for å tenke kynisk på markedsføring.

- Det skjønner jeg. Da vi startet Jottacloud hadde det vært billigere for oss å bruke en amerikansk skytjenesten som Amazon S3, men vi valgte å bygge det opp selv i Norge. Personvernlovgivningen var en viktig grunn til det. Våre kunder lagrer personlig informasjon som bilder og video hos oss. Vi må kunne garantere at ingen andre får tilgang. Den tilliten er helt avgjørende.

Roland Rabbens interesse for duppedingser lever i beste velgående, selv om han har sluttet å stikke ledninger i stikkontaktene.

- Jeg er fremdeles superentusiastisk til nye ting. Jeg bruker en del penger på en robotklipper, som jeg hadde mye glede av da jeg var invalid i sommer. Og så har jeg bestilt en Tesla, som jeg gleder meg veldig til å prøve ut.

- Du er interessert i bil?

- Jeg har tre barn, og da prioriterer man det familien ønsker, men jeg ser på bilen som en fin kombinasjon av 40-årskrise, bilinteresse, teknologi og miljø. Det fantastiske med Tesla er jo at bilen er en internettdevice med eget API. Du kan styre funksjonaliteten med en app. Det synes jeg er fantastisk. Jeg lurer litt på hvordan det er med personvernproblematikken. Om NSA vet hvor jeg er. Alt henger jo sammen.

Forhåpentligvis slipper han å skru bilen fra hverandre for å finne det ut.

Les om: