Sosiale kommuner får til mest på Facebook

Sosiale kommuner får til mest på Facebook

Dyktige kommuner berger omdømme og får engasjement i sosiale medier, men får ikke til medvirkning.

I en fersk rapport fra KS, samarbeidsorganet for norske kommuner og fylkeskommuner, er norske kommuner spurt om bruk og strategier via sosiale medier.

Målet var å finne hvilke kommuner som har lykkes med sin sosiale mediesatsing, og hva som har gjort dem suksessfulle.

Omdømme og kriser

Rapporten identifiserer noen hovedmål for at en kommune skal ta i bruk sosiale medier. Innbyggerdialog er en et åpenbart mål, og av det følger også å bygge omdømme. Sosiale medier er også et effektivt verktøy i krise- og beredskapsarbeid. Både for informasjon i forkant, men også for å formidle og få del informasjon når en krise oppstår.

Et interessant resultat er at de ikke finner noen effekt for innbyggermedvirkning i innbyggerdialogen, som er interaksjonen mellom kommune og brukere. Det kan altså virke som om sosiale medier foreløpig gir en spørsmål og svar om eksisterende tjenestetilbud, og ikke som et grunnlag for å gi bedre grunnlag for vedtak i folkevalgte organer.

- Det er vanskelig å si hvor enkelt det vil være å få interaksjonen til å bli til mer medvirkning. Utfordringen er å få til mer aktivitet og respons enn å trykke «Like», sier Trude Andresen områdedirektør for Forskning, innovasjon og digitalisering i KS til Computerworld.

- Vi kan også slå fast at sosiale medier egner seg dårlig for høringsrunder. Men denne rapporten viser at offentlig sektor fortsatt har mye å gå på for å utnytte sosiale medier fullt ut.

Vil vise hva som virker

Andresen poengterer at denne rapporten er ment å finne hva som virker, slik at andre kommuner får råd om å bli bedre, eller komme i gang med god praksis i bruk av sosiale medier.

- Den største forskjellen mellom sosiale medier nå og tidligere er at dette ikke lenger er noe man kan gjøre. Man må være aktive i sosiale medier. Det er selvsagt, og det er en del av en bevist strategi, sier Andresen.

Hun påpeker at eierskapet til innsatsen i sosiale medier må ligge hos lederne i kommunen. Selv om overordnet strategi diskuteres i kommunestyret, må den daglige aktiviteten prioriteres med ressurser i administrasjonen. Politisk spisset aktivitet bør overlates til det enkelte parti for å unngå konflikter.

Facebook for unge og gamle

Rapporten fastslår at Norge dreier seg om Facebook, og at ingenting tyder på at ungdom har forlatt Facebook. Men bruksmønsteret varierer mellom generasjoner.

- Unge bruker flere sosiale medier, og vil ikke være «venn» med kommunen på Facebook. Bruk av andre sosiale medier bør bunne i mer rettete tiltak fra kommunen. Rekrutteringskampanjer bør gå mot LinkedIn og reiselivskampanjer bør rettes inn mot å bruke fototjenesten Flickr.

En annen grunn til å unngå å spre aktiviteten for mye, er at rask respons og aktivitet krever ressurser. Dersom kommunen er for aktiv på for mange arenaer går det ut over båre aktivitet og respons i hvert sted.

Nye metoder

Rapporten er basert på å følge 275 kommuner på Facebook over fire måneder og gi dem poeng etter et sett suksesskriterier. De 30 med størst suksess etter disse kriteriene ble deltakere der de ble spurt om hvordan de følte de lykkes for de hovedmålene, og der fellestrekk og god praksis i drift og tilnærming til sosiale medier skulle røykes ut.

I fase tre ble intervjuer gjennomført i en lukket Facebook-gruppe med en utvalgt fokusgruppe fra de beste kommunene. Til slutt ble det utviklet et sett med hypoteser som ble testet mot hvordan de ti beste kommunene oppførte seg i sosiale medier.

Din nærmeste tjenesteyter

Fylkeskommunene er ikke med i denne rapporten.

- For de fleste er kommunene den nærmeste tjenesteyteren av offentlige tjenester. Derfor var de hovedsak i denne rapporten. Fylkeskommunen er lenger unna, og jobber med færre områder.