Sosiologen som ble it-professor

Sosiologen som ble it-professor

Etter mange år i næringslivet er Lars Groth tilbake på universitetet.

It er like mye organisering som teknologi. Det vet de fleste i dag, men for 30 år siden var slike synspunkter sjelden vare. Lars Groth var blant dem som så verdien av organisering rundt it og it-prosjekter.

Som organisasjonsekspert har han siden vært med i flere titalls store it-prosjekter.

Men det var ikke enkelt i starten. På universitetene var "Organisasjon" en del av sosiologifaget, som på syttitallet var veldig preget av en dyprød politisk bølge. Som studentrepresentant for Høyre var Groth mildt sagt ikke en del av de innerste kretser.

- Jeg brukte mye tid på studentpolitikk i Den konservative studentforening. Jeg trivdes ganske bra i rollen som klassefiende på Institutt for sosiologi. Vi hørte jo på en måte med i bildet, selv om det skulle gå ille med oss når revolusjonen kom. Det var verre for "klasseforræderne”", sier Groth og ler.

Likevel følte han at universitetet ikke var et blivende sted. Etter en lang studietid forlot han Universitetet i Oslo i 1977 som magister i sosiologi, med organisasjon som spesialområde. Planen var klar. Det måtte bli næringslivet.

Morgenbladet og datateknologi

Groths magisteroppgave handlet om personell-turnover på Nylands verksted. Det sikret ham en jobb i selskapets personalavdeling. Der var det en skrivestue med to elektroniske tekstbehandlere, "ETB-operatører".

- Jeg var allerede da interessert i datateknologi. Jeg hadde gjort dataanalysen for magistergraden min med DDPP, et statistikkprogram for sanmfunnsvitenskapelige data. Slik ble jeg kjent med C300, og deretter Cyber74 på Kjeller, som vi måtte kjøre på mens universitetet byttet ut C300 med en DEC10. Jeg lærte meg blant annet å programmere punche-maskinene for enklest mulig registrering av data fra spørreskjemaene. Det gikk tre hullkort på hvert skjema, forteller Groth.

Etter halvannet år på Nyland, og noen eksportprosjekter for norsk skipsfartsteknologi, søkte han seg til databransjen. I mellomtiden dukket det imidlertid opp en mulighet til å bli markedssjef i Morgenbladet, på det tidspunktet en konservativ dagsavis.

- Vi var mange i avisen som mente den hadde store muligheter, at det trengtes noe mer enn Aftenposten. Da måtte den imidlertid fornyes ganske kraftig. Vi gjorde et "revolusjonsforsøk", men mislyktes. Da var det bare å pakke snippesken, og jeg ble spurt om jeg var interessert i å begynne i ISI (Information System International). Det passet som hånd i hanske.

Ressursperson for fremtidsmedier

Helt fra tiden på Blindern har altså Groth hatt stor interesse for informasjonsteknologi, men med utgangspunkt i studiebakgrunn og interesser hadde han mange veier han kunne gå.

- Det har vært vanskelig for meg å stake ut en vei. Jeg liker å gjøre mange forskjellige ting. Men en ting var jeg sikker på: Informasjonsteknologien ville være den viktigste driveren for organisasjonsutvikling i min tid. Kanskje jeg har tatt feil i mye her i livet, men akkurat det har jeg fått rett i, smiler han.

I ISI ble han bedt om å starte en avdeling for organisasjonsutvikling. Det var imidlertid få oppdrag å få. Derfor ble det mer rene it-oppdrag i stedet, blant annet i Televerket, NHO, og Teledirektoratet.

- Det ble mer og mer it-relaterte oppgaver, rettet mot kontorautomatisering. Siden har jeg jobbet med it, mest med anskaffelser og innføringsprosjekter.

Etter 4,5 år i ISI ble Groth med i Media Vision, som medlem av konsernledelsen og ressursperson for medieteknologi, fremtidsmedier og overvåking av teknologiutviklingen.

- Det var utrolig spennende. Vi var litt forut for vår tid og snakket mye om konvergens mellom de ulike mediene. Den gang prøvde vi å finne en måte å forene trykte medier, fjernsyn, radio, film - og så videre - på. Det gikk vanvittig fort. I en periode doblet vi omsetningen hver uke. Men veksten var dårlig fundert.

Etter en tid overtok Vip Skandinavia selskapet. Groth ble da spurt om å jobbe i Bergens Bank med medieteknologi, men takket nei.

- Det er mange korsveier i livet. Når man kommer litt opp i alderen lurer man på hva som hadde skjedd hvis man hadde tatt den jobben. Men jeg måtte ta tre måneder med intensiv regnskapsopplæring. Da tenkte jeg at det kunne være det samme, sier han.

Moro med doktorgrad

Groth begynte så i Enator, og da det store opprøret i selskapet startet vel et år senere, ble han med Marie Haavardtun , og 90 prosent av de ansatte, over i det nystartede Avenir. Groth ble stadig mer kjent og ble hentet inn som foredragsholder og kursleder. Den nye organisasjonen av virksomheten i forhold til teknologi, var temaet. Men selv om alle snakket om det, oppdaget Groth at han ingen helt var klar over hvordan det skulle foregå.

- Jeg fikk spørsmålet "hvordan da"? Det hadde jeg ikke noe svar på. Jeg tenkte, søren heller, det er hyggelig å ha noen svar. Jeg gikk løs på litteraturen, men ingen svar der. Det hadde vært lite forskning og få gode eksempler på hvordan teknologien ga grunnlag for nye former for organisering, sier Groth.

Her var det et åpent felt for en ivrig forsker. Groth hadde vært borte fra universitetet i ti år, men plutselig kom den akademiske ryggmargsrefleksen tilbake.

- Kanskje jeg kunne ta en doktorgrad, det hadde vært moro.

Det ble en lang prosess. Etter tre år fullfinansert måtte han fortsette ved siden av jobben. Det var ingen lett prosess. Underveis sluttet han i Avenir og startet Pharos sammen med seks kolleger. Pharos, som så dagens lys i 1992, skulle være et rendyrket rådgiverfirma med erfarne konsulenter.

Å jobbe, ha et familieliv og samtidig skrive en doktoravhandling er ingen lett øvelse. Les videre på neste side!

Les om: