Sterkt behov for frie jobber

Sterkt behov for frie jobber

Åpne standarder og fri programvare er et marked i vekst. Hvilke jobber får du i en åpen verden?

- Hva slags jobber er det du ikke kan få? Fri programvare er mer eller mindre sentralt i nesten alle funksjoner i et it-system, sier Peter N. M. Hansteen, nestleder i NUUG (Norwegian Unix User Group) til Computerworld It-karriere.

Etterspørselen etter kompetanse innen UNIX, Linux og fri programvare øker sterkt. Oslo kommune har investert 2,5 millioner for å teste ut bruk av Linux i skolen. Staten bruker 800.000 på et tilsvarende prosjekt.

LES OGSÅ: Fem myter om Linux

En undersøkelse fra FN-universitetet i Maastricht har estimert en vekst i markedsandelen for fri programvare fra 20,5 prosent i 2006 til 32 prosent i 2010. Undersøkelsen gjelder for EU-landene. I kroner utgjør dette en vekst fra 177 til 260 milliarder kroner.

- Flere selskaper legger vekt på eierskap til egne data og programvare. Risikoen er mindre når man har kontroll på kildekoden selv, mener Hansteen.

Finn en guru

Økt etterspørsel etter kompetanse i Norge har ført til at NUUG nå har opprettet en egen formidlingstjeneste på nettet. Målgruppen er arbeidsgivere som er på jakt etter kompetanse, og NUUG-ere som er på jakt etter nye oppdrag.

- Norge er ikke et stort land, men det svært aktuelt med frie systemer og åpne standarder. Vi så et behov for å gi en oversikt over denne delen av arbeidsmarkedet, og valgte å etablere en formidlingstjeneste på egen hånd, forteller Hansteen.

Tjenesten ble etablert for få uker siden, men det er allerede postet flere innlegg. Responsen har vært positiv.

- Tjenesten er fersk, men reaksjonene fra arbeidsgivere er at de nå har en bedre sjanse til å få tak i guruene. Hvis man bruker oss for å få tak i de flinkeste folkene er det selvsagt positivt. Utfordringen er at det er altfor få Unix-folk der ute, fortsetter han.

Men ting skjer. Flere ønsker å utdanne seg innen Unix. Knut Yrvin i Trolltech og Skolelinux er nettopp tilbake etter å ha reist landet rundt, og besøkt ulike brukergrupper innen fri programvare.

- Brukergrupper er nyttige for å dele erfaring med andre som har noe å dele. Å utveksle kompetanse i en bransje som er i stadig endring er viktig, og det er mange som kommer på arrangementene, sier Yrvin.

Abeidsmarkedet eksplodert

Gjennom sitt arbeid har Yrvin opparbeidet seg god oversikt over markedet. Han merker en sterk økning i etterspørselen etter denne typen kompetanse.

- Arbeidsmarkedet for fri programvare har eksplodert. Og det er en underdrivelse. Jeg blir stadig ringt opp fra rekrutteringsselskaper som er på jakt etter kompetanse, sier Yrvin.

Han mener Norge ligger langt fremme innen Unix og Linux. Miljøet for fri programvare er riktignok lite, men er preget av tett samarbeid.

- Europa ligger foran USA, og Nord-Europa leder an innen innovasjon og nyskaping. Norge er helt i verdenstoppen på fri programvare. Det er et miljø som erkjenner verdien av samarbeid, og er genuint opptatt av teknologi. Det er viktig å være villig til å lære uten å legge personlig prestisje i bunn, konstaterer Knut Yrvin i Trolltech.

Kampen mellom proprietær og åpen teknologi er fremdeles markant. Kanskje ikke like militant som for noen år siden, men frontene er steile. To markedsmodeller står mot hverandre. Motstanderne av fri programvare mener standardiserte proprietære løsninger gir billigere og mer stabil drift. Tilhengerne er naturlig nok sterkt uenige.

- Jeg har møtt en del konsulenter som sier at linux-konsulenter blir dyrere enn alt annet. Men alle uavhengige undersøkelser viser at slike prosjekter blir 20-40 prosent billigere. Det er mange myter om fri programvare, og det er en del som har interesse av å holde dem i live, mener Yrvin.

Kommersiell bransje

En av mytene gir et bilde av en gjeng med lut rygg og langt hår som trives best innerst inne på serverommet. Slik er det ikke.

- Det der er selvsagt bare tull. Fri programvare er en fornuftig investering for bedriftene, fordi det er rimeligere og gir bedre kontroll med teknologien. Det er en kommersiell og seriøs del av bransjen som tilbyr flere forretningsmodeller, blant annet dobbellisensiering med profesjonell utvikling og støtte, fortsetter Yrvin.

LES OGSÅ: Linux er grønnere

Nerdestempelet er betydelig overdrevet. En undersøke fra analysebyrået IDC viser at 71 prosent av utviklere bruker fri programvare i programmeringen. 54 prosent av bedriftene har det i produksjon.

- Det er liten tvil om at fri programvare har stor utbredelse. Antallet bedrifter som jakter på denne typen kompetanse understreker dette, avslutter Knut Yrvin.