Svak utdanning sinker it-Norge

Svak utdanning sinker it-Norge

Norge er tiende best i verden til å utnytte mulighetene skapt ved ikt, men vi hindres av byråkrati og dårlig utdannelse.

Norge, Sverige, Finland, Danmark og Island har gjort det så skarpt i den årlige rapporten Networked Readiness Index at vi har blitt gjenstand for en egen studie. Den er utført av det franske prestisjeuniversitetet INSEAD, i samarbeid med World Economic Forum, på oppdrag fra Cisco.

Den nordiske rapporten ser på hvordan vår infrastruktur, markedsomgivelser, modenhet og bruk av ikt forklarer Nordens stabile dominans, og peker samtidig på svakheter sammenlignet med vekstmarkedene. Til tross for gode plasseringer på NRI-indeksen må nemlig de nordiske landene iverksette flere tiltak for å holde tritt med konkurrentene.

- Norge og Norden viser flere svakhetstegn, men man må samtidig huske på at disse landene fortsatt leder an, totalt sett. Svakhetene er relative, sier sjefsrådgiver i Verdensbanken og forfatter av rapporten, Bruno Lanvin, til Computerworld.

Teknologisk arv

Norge har klatret fra 15. til 10. plass siden forrige rangering, men i motsetning til de andre nordiske landene har vi vært inn og ut av topp 10-listen de siste årene. Funnene viser at det er geografiske og historiske faktorer som forklarer hvorfor Norden som gruppe gjør det så bra år etter år. Vi har godt utbygd ikt-infrastruktur, god kvalitet i politiske og regulatoriske rammeverk og tradisjon for å dele kunnskap og et høyt utdanningsnivå. Vi har også den fordelen at vår styrke ikke vil forsvinne over natten, da den er solid forankret i både nasjonal politikk og sosiale mønstre.

- Norges fysiske og politiske infrastruktur, koblet med en teknologibevisst befolkning som i stadig økende grad tar i bruk internett, gjør at dere scorer høyt på rangeringen. Spørsmålet er hvor lenge det kan vare, sier Lanvin.

Mye tyder nemlig på at forspranget vårt er i ferd med å smuldre opp. Norden - unntatt Finland - befinner seg langt under gjennomsnittet for topp 10-landene når det kommer til undervisning innen matematikk og naturfag. Vi trenger også høyere grad av fleksibilitet i arbeidsmarkedet og andre forretningsrelaterte reguleringer. Rapporten etterlyser også sterkere involvering fra offentlig sektor for å redusere og forenkle prosedyrer for å starte, drive og avslutte en virksomhet.

- Norge importerer også svært lite teknologi og it-tjenester fra utlandet. Det kan delvis forklares med at dere utvikler mye selv, men sannsynligvis betyr det at konkurransen er for svak og et tungrodd byråkrati hindrer både arbeidsimport og oppstart av innovative bedrifter, mener Lanvin.

Sterke konkurrenter

Flere vekstnasjoner puster oss i nakken. India med sitt miljø for ingeniører og forskere. Singapore og Estland innenfor sine nisjer. Nykommere som Qatar, De forente arabiske emirater og Saudi-Arabia er i ferd med å danne egne kunnskapsstrategier, noe som vil kunne tiltrekke seg de beste globale talentene.

Siden 2001 er det imidlertid Singapore, Sveits, Nederland, USA og Storbritannia som har vært de største konkurrentene til de nordiske landene.

Lave skatter, høyt kvalifisert arbeidsstyrke, myndigheter som investerer i ikt, et fleksibelt arbeidsmarked, gode lederskoler, høy grad av teknologieksport og et stort antall forskere og ingeniører er blant kjennetegnene til våre sterkeste konkurrenter.

- Disse landene kjennetegnes ved en langt høyere fleksibilitet i arbeidsmarkedet, og det gjelder ikke bare ikt. Emiratene og gulf-statene leder an i den globale konkurransen for å tiltrekke seg den mest attraktive arbeidskraften. Samtidig er det grunn til å slå alarm om underskudd i it-utdanningen de neste 20 årene. Det er ikke unikt for Norge, men noe som burde bekymre alle EU-land, sier Lanvin.

Les om: