Svennebrev går ut på dato

Svennebrev går ut på dato

KOMMENTAR: Smarte it-fagfolk sertifiserer seg. Det sementerer nisjer. Utfordringen er å utvikle et sertifiseringsregime som håndterer dagens og morgendagens utfordringer.

Hva slags it-avdeling og hva slags it-kunnskap virksomheter trenger de neste ti årene diskuteres. Analyseselskapet Gartner ser for seg store endringer. Det skaper store utfordringer for it-fagfolk og for utdanningsinstitusjonene.

Så lenge den it-ansatte jobber i samme virksomhet og gjør en god jobb spiller ikke utdannelse og sertifisering noen rolle. Så snart en it-person skal skaffe seg nye utfordringer er dokumentasjon og tjenesteuttalelser vitalt.

Problemet oppstår når erfaringen og kunnskapen ikke lenger etterspørres. Derfor er livslang læring satt i system helt nødvendig.

Svennebrev etterspørres mer og mer. Sertifisert innen et fagfelt blir en nødvendighet.

Problemet er at et sertifikat har en begrenset levetid. Det går ut på dato. Men det er bedre at sertifikatet går ut på dato enn den ansatte. På dette området er it-industrien annerledes enn alle andre industrisegmenter.

Ikke noe industrisegment kan måle seg mot it. De første fem tusen årene gikk utviklingen sakte. De seneste hundre årene har farten økt dramatisk, spesielt de seneste femti.

Femti år gammel erfaring er kun for anekdotene. Førti år gammel kunnskap kan bare unntaksvis benyttes. Tretti år gammel kunnskap verdsettes ikke til tross for at verdens største konsern fortsatt er avhengig av den.

Tyve år gammel kunnskap dominerer bordflaten og arkivene. Ti år gammel kunnskap bidro til den største it-fiaskoen noensinne - nemlig dotcom.

Dagens kunnskap drar oss i alle retninger siden mye er basert på erfaringen og utviklingen fra de seneste tretti årene. Det gjør at fagfolk med 30, 20 og 10 års erfaring nærmest sloss med hverandre om hvordan it-systemer skal realiseres.

It-industrien er en herlig blanding av akademi og håndverk. En utdanning i informatikk gir stor forståelse innen et definert område, men gir lite praktisk kunnskap. Den oppøves i første og andre jobb.

Det beste stedet å begynne er i et konsulentfirma. Til gjengjeld kan man bli en brikke i et prosjekt. Da gjelder det å bli en større brikke. Det gjøres enten ved å kombinere sin utdannelse med erfaringen eller ved å dokumentere spesialistkunnskap gjennom sertifisering.

I de seneste 40 årene har mange blitt it-fagfolk uten utdannelse. I alderstrinnet under 20, gjelder det samme. Kombinasjonen av et godt hode, innsatsvilje, ny teknologi og et arbeidsfelt gjør selvlærte til spesialister. Utfordringen er å opprettholde forståelsen og fagkompetansen.

Da gjelder det å sertifisere seg, spesielt for fagfolk som jobber selvstendig. Kan man dokumentere sertifisering, anses man som spesialist, eksempelvis på Cisco, Microsoft eller Adobe.

Tar man Photoshop som eksempel kan man utvide sin sertifisering. Mange sertifikater er et godt salgsverktøy for opplæringsoppdrag og vil sannsynligvis være det i mange år, fordi kunder ikke ser forskjell på sertifikater og sertifikater. For Photoshop-sertifisering går ut på dato.

Innen sikkerhet går bølgene om nødvendig sikkerhetskunnskap. På RSAs sikkerhetskonferanse ble det grundig diskutert. Men teknisk kunnskap ble ikke ansett som tilstrekkelig. Forretningsforståelse og holdning ble fremholdt som vesentlig.

Den europeiske sertifiseringsorganisasjonen EUCIP har grepet tak i behovet for dokumentasjon av kunnskap. De har definert et grunnivå og 21 spesialistnivåer med hver sin sertifisering eller svennebrev. Hvorvidt de 21 spesialitetene dekker it-behovene er usikkert. Men som startgrunnlag er det bra.

It-fagfolk bør kreve videreutdanning med sertifisering som en del av arbeidsbetingelsene. Dermed er det enkelt å få jobb i andre land, men også EUCIPs sertifisering går ut etter tre år.

Både for den enkelte og for bedriften er sertifisering vesentlig, men sertifisering alene hjelper ikke. Det er kombinasjonen av kunnskap, erfaring, forståelse og fremstillingsevne som selger budskapet til beslutningstagere. Da først er man mester.