Tok betalt for gratis programvare

Tok betalt for gratis programvare

Mamut-sjef Eilert Hanoa har flere gode idéer, men vil fortsette i Visma.

Visma vil kjøpe Mamut for 750 millioner kroner. Gründer og administrerende direktør Eilert Hanoa kan selv kvittere ut 77 millioner. Ikke verst for selskapet databransjens evige tenåring.

- Du har kommet et stykke videre fra å selge piratkopiert programvare?

- Nå må du gi deg. Pc-klubben distribuerte gratis-programvare og tok betalt for det. Vi samlet freeware, shareware og egenutviklede programmer og tilbød pc-brukere disse til nytte og underholdning. Du kan sammenligne det med Apples App Store. Vi leverte på disketter og cd, internett var jo ikke utbredt den gangen. Det er riktig at vi kom opp i en situasjon med tolkning av lisenser, men vi piratkopierte ikke.

- Så ryktet om at du måtte lede Business Software Alliance, programvarebransjens organisasjon for bekjempelse av piratkopiering, som en en straff fra Microsoft - er ikke sant, da?

Hanoa ler godt og forsikrer at hans seks-syv år som aktiv i organisasjonen ikke var noen straff, men et viktig arbeid for å sikre utviklingen av teknologi.

- Programvare og annen intellektuell eiendom er et komplekst område. Dagens internett gjør det heller ikke enklere. Det er ikke lett å finne balansen som gjør det enkelt å ta teknologien i bruk, samtidig som de som utvikler den får betalt. Merkelig nok er det ikke friprog-tilhengere som diskuterer dette med meg, men journalister. Hvorfor synes så mange journalister at programvare skal være gratis - de vil vel selv ha betalt for innholdet de lager?

Betaler for nytte og opplevelser

- Med internett og web er innhold blitt mer sammensatt. I tillegg har vi forskjellige avgifter og forskjellige satser for moms. For eksempel er en fysisk bok uten moms, mens en elektronisk pålegges moms. Hva om du vil pakke en fysisk bok sammen med en elektronisk? Skal du da betale moms av en pdf-fil? At det er ulike rettighetsmodeller for komponentene i moderne løsninger gjør betaling for innhold veldig komplekst.

Hanoa peker på at skillet mellom avis, bok, tv-program og annet innhold blir vanskelig å definere med dagens teknologier.

- Amazon og Apple tar grep på godt og vondt. Som konsument vil du gjerne ha mest mulig gratis, men som produsent vil du selvsagt ha betalt. Produsenter har sine rettigheter, og et eller annet sted må de få betalt for sin intellektuelle eiendom.

- Det har du og Mamut vært ganske flinke til?

- Vi leverer forretningssystemer og tjenester til bedrifter. Det er stor forskjell på hva en bedrift må ha og ikke. Selvsagt er det større betalingsvilje for noe du absolutt må ha. Så er det også at du er villig til å betale om du føler du får en god opplevelse, enten det er tv, film, print, programvare eller internet-tilgang. Du kan si det er to typer tjenester folk er villig til å betale for. Det er tjenesten du må ha, eller den som gir god opplevelse.

Motsatt sykehussammenslåing

- Kjøper Visma Mamut bare for å bli kvitt en konkurrent?

- Det tror jeg ikke. Mamut har vært gode på enkelte områder, og andre ikke. Uansett hva du leverer, vil du se at kunden vil ha flere valg, og du må gjøre deg attraktiv. Mamut selger forenkling av hverdagen for kundene, og det gjør Visma også. Jeg tror at vi samlet utgjør et bredere tilbud til kundene våre.

- Når det gjelder programvareutvikling, er det sånn av du bruker mye tid på helt grunnleggende funksjonalitet. Tilpasning til Windows 7 og Office 2010 tar uproporsjonalt mye tid. Kan vi frigjøre programmerere fra dette grunnleggende arbeidet og over på løsninger for kundene, kan vi skape merverdi kundene ellers ikke ville fått.

- Dette er kanskje det motsatte av sykehussammenslåingen i Oslo, hvor det i hovedsak er blitt diskusjon om budsjetter. Jeg trodde sykehus skulle levere flest mulig behandlede og fornøyde pasienter, ikke først og fremst holde en fiktiv stykkpris. Om jeg fortsetter i selskapet, og det er det jo eventuelt de nye eierne som bestemmer, vil jeg jobbe for at det vi sparer ikke skal gå til kortsiktig gevinst, men kommer kundene til gode.

- Hva blir din rolle i selskapet om oppkjøpet blir en realitet?

- I utgangspunktet ønsker jeg å være med videre, å videreføre det vi har startet og tilføre ny verdi i den nye konstellasjonen.

- Du innkasserer selv over 77 millioner kroner. Hva skal du bruke pengene til?

- Jeg vil redusere noe gjeld, dessuten får jeg endelig betalt formuesskatten uten å finansiere det på andre måter. Ellers får jeg se. Det vil ikke påvirke arbeidslysten, det gjenstår for mye jobb og det for å gøy å jobbe til det.

- Du har kanskje noen gode idéer til å starte nye selskaper?

- Jeg har forsåvidt noen gode idéer, men det er ikke alltid idéen det står på, det er de titusenvis av timene det tar å realisere idéen. Nå har jeg fokus på å videreutvikle Mamut.