Tolv år med Java

Tolv år med Java

Programmeringsspråket Java har på tolv år fått enorm utbredelse. Men veldig nyskapende har det aldri vært.

Den 23. mai 1995 inntok en stolt Sun-direktør ved navn John Gage scenen under selskapets SunWorld-arrangement. Han fortalte at Java-teknologien nå var offisiell, og at den skulle implementeres i nettleseren Netscape Navigator.

Teknologien hadde da utviklet seg fra programmeringsspråket Oak, utviklet av James Gosling for den håndholdte apparatet *7 (uttalt star seven), og navngitt etter eiketreet utenfor kontoret hans.

Det var nettopp forbrukerelektronikk som var målet da en del Sun-utviklere møttes i Aspen, Colorado, allerede i 1991. Gjennom "Stealth Project " ville gruppen, med Bill Joy i spissen, lage intelligent elektronikkutstyr som kunne programmeres og styres fra en slags fjernkontroll. Joy hadde da lekt med tanken om et nytt programmeringsspråk siden slutten av 70-tallet.

Så viste det seg at Java akkurat kom tidsnok til internettrevolusjonen midt på 90-tallet. Det snudde opp ned på det meste. Ifølge Byte Magazine skulle over 70 prosent av amerikanske bedrifter ta i bruk Java i perioden 1995 til 1998.

Ikke så mye nytt

Plattformuavhengighet, stabilitet og sikkerhet var noen av de grunnleggende designkriteriene. Onde tunger vil at det til at Java i bunn og grunn er C/C++ implementert på riktig måte.

- Java kom egentlig ikke med så mye nytt, men representerte heller et pragmatisk og vellykket valg av eksisterende teknikker, sier Hallvard Trætteberg, 1. amanuensis ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap (IDI) på NTNU i Trondheim.

Trætteberg tror Javas suksess skyldes at sikkerhet var bygget inn fra starten av.

- Det tror jeg er relativt unikt, og har bidratt til Java sin utbredelse på tjenersiden av web-systemer, påpeker han.

På klientsiden kjenner mange Java i form av applets som gir et godt grafisk grensesnitt mot web, og fra mobiltelefoner hvor små Java-applikasjoner er utbredt på telefoner uten generisk operativsystem.

Sluppet løs

Java trekkes ofte fram som det standardiserte og åpne alternativet til Microsoft .Net og C#. Den besnærende "Write once, run everywhere" -tankegangen som ligger bak Java, og som implementeres ved hjelp av virtuelle maskiner (JVM), gjør det lett å bli forledet til å tro at ett språk kan brukes i alle sammenhenger. Det er ikke riktig.

Flere av it-akademikerne It-karriere har vært i kontakt med advarer mot å overvurdere Javas betydning. Det blir blant annet pekt på at næringslivet i mange tilfeller foretrekker studenter som kan C eller andre språk som ligger nærmere maskinvare og operativsystem. Hensiktsmessig utforming av krav og tester, samt gode utviklingsmetoder og vedlikeholdsrutiner, er langt på vei viktigere enn valg av språk.

- Ingen metode og ikke noe språk løser alle problemer, er påminnelsen fra akademia.

Sun kunngjorde i mai i år at arbeidet med å gjøre Java om til åpen kildekode var sluttført. Java-teknologien er nå tilgjengelig som åpen programvare under GPLv2 (GNU general public license version 2). Sun håper med det at åpen kildekode-miljøet i enda større grad enn i dag skal omfavne Java.

IT-Karriere