Visjonæren

Visjonæren

PROFILEN: Truls Berg måtte til Stillehavet for å skjønne hva han skulle drive med. Nå prøver han å vise oss veien fremover.

- Du må jo lese boka mi. Kom innom kontoret, så skal du få en kopi.

Kontoret ligger rett bak Rådhuset i Oslo. Når vi stikker innom sitter Truls Berg bak en kontorpult fylt med papirer og bøker. Det er lite som minner om at mannen er den digitale tidsalders visjonær og predikant. Men sku ikke hunden på hårene.

- Les boka, og la oss møtes over en lunsj.

Noen dager senere sitter vi på Prima Fila, en italiensk restaurant i nærheten. Truls Berg har bestilt en burger med pestosaus, men det går trått med spisingen. Truls Berg har mye på hjertet. Boka Halvveis til fremtiden kom nettopp ut. Undertittelen er «Fem megatrender som endrer Norge og resten av verden». Intet mindre. Boka er trykket på glanset papir, innbundet i putemyke permer.

- Boka er ikke ment å sove på. Dette er en bok som handler om hva vi skal leve av etter oljen, og hva vi allerede har fått til. Jeg var møkka lei at norske journalister alltid skriver om Google og Apple, og nesten aldri om norske innovasjoner og innovatører.

Truls Berg allierte seg med nederlenderen Adjiedj Bakas, omtalt i boka som rockestjernen blant trendovervåkere (uten olabukse og skjegg). Truls Berg omtales som innovasjonsforkjemper og fremtidsoptimist. Truls Berg fremstår mer som en aktivist enn en investor.

- Gjerne det. Vi må jo gjøre noe. Det er mange som er mer sultne enn nordmenn. Kinesere. Afrikanere. Men vi har noen verdier og fordeler andre ikke er i nærheten av. Se på amerikanske selskaper. De sier at det er viktig å få medarbeidere til å komme med gode ideer, men det er i realiteten hierarkiet som råder. En god ide kan koste deg jobben, siden det kan oppfattes som du dolker din nærmeste leder i ryggen. Slik er det ikke i Norge.

- Så det norske sosialdemokratiet har blitt et konkurransefortrinn?

- Ja, faktisk. Vi er ikke så mange i dette landet, men vi har en likhetstanke som er en fordel. Vi har mange kvinner i arbeidslivet. 73 prosent er helt i verdenstoppen. I kulturer hvor kvinner reduseres til å se pene ut, mister man halvparten av potensialet i arbeidslivet.

- Næringslivet fremstår ikke alltid som en forkjemper for likestilling, likhet og og måtehold i lederlønninger.

- Norsk næringsliv har en lang vei å gå. Vi er bare halvveis til fremtiden, men vi har et godt utgangspunkt.

Hvem er Truls Berg? La oss kjøre karrieren i revy: Kortversjonen er at han har vært med å starte ti virksomheter og totalt 1.250 arbeidsplasser. Han er generalsekretær i Innovasjonsforum Norge og leder i Digital Insight. Han sitter i styret i Movation, Inspirator og Innovate. Ikke overraskende er det innovasjon som får blodet til å bruse. Han har jobbet i Fast, var leder i Dataforeningen, samt i Divine Nordic, Integrate, Component Software, Sybase, SAS Institute og Fjerndata. Og da er vi tilbake ved start. Nesten.

- Egentlig begynte det på økonomiavdelingen ved Star Tour. Jeg er opprinnelig økonom. I 1984 gikk Star Tour over fra å selge pakkeløsninger til reisebyråene til å selge direkte til forbrukerne. Systemene klarte ikke å håndtere en kundevekst fra 300 til 100.000, og vi brukte måneder på å få inn konsulenter som kunne hjelpe oss. Da skjønte jeg brått hvilken endringskraft som lå i teknologien.

I stedet for å jage karriere, tok Truls Berg fri for å bygge seilbåt og dra på jordomseiling. Interessen for seiling har vært der hele tiden, og er der ennå.

- Vi var seks karer som skulle følge guttedrømmen, og tenkte vi skulle være lure ved å bygge båten selv i Danmark. Vi hadde en forestilling om at selvbygging var som å montere en IKEA-hylle. Vi brukte to år, og det ble ikke billigere enn å kjøpe ferdig, men så kjente vi i hvert fall båten godt.

Etter opphold i Sørøst-Asia og Thailand endte han opp som buddhist og så seg aldri tilbake.

- Det som tiltalte meg var munkenes plass i buddhismen. At de starter dagen med en tom risbolle og får mat av folket, og så er det de som gir som sier takk. Man takker fordi man får lov til å bidra. Det var noe som klikket i hodet på meg.

- Du er opptatt av måtehold?

- Jeg er en av dem som har en tøff måned i desember, når jeg møter de ville blikkene på folk som skal kjøpe mer og mer. Jeg er nok en ganske dårlig materialist.

Etter to år på sjøen klappet Truls Berg til kai hos Fjerndata i Oslo. Det sto mellom et tilbud i IBM og Fjerndata. Berg mente mulighetene var større i et norsk selskap enn en internasjonal gigant. Han tok grundig feil. Fjerndata gikk konkurs fem måneder etter at han begynte.

- Jeg velger å tro at det ikke var min feil.

Truls Berg ringte Jan Olav Styrvold i SAS Institute for å få seg ny jobb.

- Han var gal nok til å ansette meg. Det var på den tiden ethvert selskap slet med rapporteringer på papir og det var metervis med piss.

- Unnskyld?

- PISS. Pysjamaspapir I Strie Strømmer. Printerne spydde ut metervis med det blåhvite papiret, og det lignet en pysjamas. Rapportering og kontroll på 80-tallet handlet om å grave seg ned til fjerde meteren for å finne et tall som ikke stemte. SAS Institute så tidlig forretningsmulighetene her.

Den første millionen tjente han i Sybase, som han var med å bygge opp fra 2 til 70 medarbeidere. En periode solgte de flere relasjonsdatabaser enn Oracle. Truls Berg satt på én prosent av aksjene da de solgte. Det var nok til å bli millionær.

- Det var en morsom tid, men jeg tenkte jo litt på hva de to som eide 99 prosent fikk.

Det var en medvirkende årsak til at han startet opp Component Software, i troen på at teknologiske løsninger skulle være som Lego. Selskapet sikret rettighetene til Business Objects og Informatica, og var landets raskest voksende programvareselskap. Så gikk det galt.

- Jeg lærte at selv om det tar lang tid å bygge verdier, går det fort å ødelegge dem. To feilbeslutninger i et styremøte var alt som skulle til. Vi fusjonerte med noen vi definitivt ikke burde fusjonert med, og da gikk det galt.

I hele karrieren har det handlet om å bygge opp noe. Hver gang noe har blitt stabilt har Truls Berg hoppet videre. Det virker som mannen er allergisk mot stabilitet.

- Jeg synes det er mer moro å bygge opp enn driftsfasen. Tigergutter må holde på med det tigergutter liker å gjøre. Hvorfor skal en god angrepsspiller plutselig bli en keeper? Det er bra å ha en kreativ person som leder, men da bør man kompensere med å ha en som er mer moderat tett på. Et kobbel av evangelistiske ja-mennesker er like farlig som et kobbel av nei-mennesker. Du må finne en balanse.

Det er noe euforisk med fremtidsoptimistene. Litt som vandrende selvhjelpsbøker. Alltid optimistiske. Alltid visjonære. For går det ikke uansett til helvete? Vi klarer jo ikke å få ned energibruken, og fyrer lykkelig opp elbilene mens kull blir til strøm. Utviklingsland er på vei opp, som resulterer i økte utslipp den vestlige verden på ingen måte kan moralisere over. I Europa er babyboomere på vei mot eldrehjemmet. Vi har ikke råd til samme nivå av velferd. Næringslivet har de siste tjue årene tatt ut gevinster ved å flytte produksjonen til land med verdens laveste lønninger. Nå blir det ikke billigere. Det er ryggen mot veggen. Hvor skal man ta ut marginene nå? Er det noe poeng å danse cha-cha-cha når skuta synker?

- En canadisk miljøaktivist sa engang at hvis du ser på dataene og ikke er pessimist skjønner du ikke dataene, men om du ikke ser energien og endringsviljen hos de som jobber for endringer har man ikke puls. Jeg synes det er bra sagt. Jeg er fremtidsoptimist, jeg tror vi vil lykkes og jeg tror innovasjon og teknologi er avgjørende for å få det til.

Selv er Truls Berg buddhist, og en nøktern forbruker.

- Hva slags samfunn har vi når en banksjef som tyner ut noen ekstra marginer får ti millioner i bonus mens folkene bak Wikipedia, som har hjulpet millioner av mennesker, ikke får noe? På noen områder er vi gammeldagse. På andre områder er vi ytterst innovative. Vi er rett og slett i utakt. Det er et paradoks. Vi må begynne å måle verdi på andre måter enn penger.

- Skal vi produsere en tomflaske vet vi nøyaktig hvor i verden vi kan finne den billigste produsenten.

Truls Berg dunker på den tom Pellegrino-flaske ved siden av tallerkenen.

- Å vite hva som er billigst er det jeg kaller perfekt kapitalisme. Neste skritt er zen-kapitalisme. Du vet at denne flaska er noen øre billigere, men velger å kjøpe fra en annen produsent, fordi de har en mer ansvarlig produksjon.

- Tror du virkelig på det?

- Selvfølgelig. Hvordan skal Norge ellers hevde seg? Hos oss koster det jo en formue å produsere alt mulig, men vi har noen fordeler jeg tror vi kan vinne på. I tillegg har vi en lang rekke innovatører som gjør at jeg har stor tro på fremtiden.

- Men folk velger jo lave priser fremfor ansvarlighet.

- Det tar tid å endre en kultur, men jeg tror at holdninger kan endres fort med effektiv markedsføring. Husker du den kampanjen for å få gravide til å slutte å drikke alkohol?

- Nei.

- Det var en paraply over en gravid mage på 80-tallet. I løpet av én kampanje endret folkemeningen seg. Det ble slutt på det. Så lenge politikere og næringslivet har vilje til å skape endringer, er det lettere enn man tror. Å redusere bruken av sukker og salt kan gjøres over natten. Det er bare å doble skatten, kombinert med god markedsføring. Elbiler er et annet eksempel.

Truls Berg begynner å nærme seg slutten på den italienske burgeren, men er ikke ferdig med å prate. Visjonene står i kø. Da han ledet Dataforeningen så han betydningen av politisk arbeid. Det skal mye politisk mot til for at Truls Berg skal få uttelling for fremtidsoptimismen.

- Problemet i Norge er at man belønnes for å investere i gårsdagens verdier, som eiendom og shipping. Vi har skatteordninger som er innovasjonsfiendtlig. Politikere bør sørge for at mer midler går til å fremme innovasjon. Jeg har stor respekt for politikere, men jeg mener de de er for lite visjonære.

Rekk opp hånda de som vet om en politiker som er villig til å gå på et valgnederlag for å kjempe mot eiendomsskatt og shippingnæringens privilegier? Truls Berg er sikker på at visjonene vil vinne frem, og at teknologioptimistene vil danke ut pessimistene. Er han naiv eller beinhard realist?

- Fremtidsoptimisme er et valg. Du kan velge å se at glasset er halvfullt eller halvtomt. Jeg pleier å bruke et sitat av Henry Ford: ” Whether you think you can, or you think you can't, you're right”. Det synes jeg er ganske bra sagt.

Les om: