It matters

It matters

Evnen til å behandle informasjon er en viktig konkurransefaktor for bedriftene. Derfor har it betydning, mener den verdenskjente amerikanske økonomen Joseph Stiglitz.
Professoren, doktoren, den tidligere sjeføkonomen i Verdensbanken, rådgiveren for Bill Clinton, nobelprisvinneren i økonomi og mannen med en cv på over 50 sider sitter overfor meg og ser spørrende ut. Jeg har akkurat stilt spørsmålet "does IT matter" -- ut fra Nicholas Carrs tese om at informasjonsteknologi ikke lenger utgjør noe konkurransefortrinn.

Det virker som debatten rundt Carr og hans påstander om at informasjonsteknologi er blitt en vare som strøm og vann - det amerikanerne kaller "utilities" - ikke er det temaet han er mest oppdatert på. Men han tar poenget raskt og flirer.

-- Du kan jo prøve å la være å investere i informasjonsteknologi. Om du ikke investerer i it faller du utenfor. Evnen til å prosessere informasjon er alltid vesentlig for bedrifter og selskaper. Mange, kanskje alle ledere ser seg selv som analytikere, som katalysatorer, sier Stiglitz.

-- Og jeg er ikke uenig i at mange har god intuisjon og skjønner markedet. Men jeg mener det er opplagt at god dataanalyse ved hjelp av it blir stadig viktigere. Bedriftene som nyttigjør seg informasjon og har de riktige verktøyene for sin situasjon har et fortrinn i forhold til konkurrentene.

Look to China

Selv om dette ble sagt under en konferanse arrangert av SAS Institute med "performance management" i høysetet, var det liten tvil om at det var oppriktig ment. Stiglitz var mer opptatt av å snakke om verdensøkonomien, og særlig Kina. Fordi det som skjer i Kina og den globale økonomien påvirker bedriftene mer enn om de bruker noen dollar for mye eller for lite på it.

Stiglitz snakker mye og gjerne om Kina. Han viser til at landet har hatt en bemerkelsesverdig god styring på økonomien og en imponerende vekst. En vekst som har hatt virkninger på vareprisene over hele verden. Og som skaper en enorm etterspørsel etter varer.

-- Jeg har stor respekt for kinesiske myndigheters håndtering av økonomien. De er ikke amatører; de har samme tilgang til økonomisk ekspertise som amerikanere og europeere. Det er to nøkkelspørsmål angående Kina: Om veksten kan vedlikeholdes eller om Kinas økonomi er overopphetet, og om Kina vil bli tvunget til å justere valutakursen.

Slik professoren ser det, og han understreker at han baserer meningene sine på mange besøk i Kina og sine gode forhold til politikere og høytstående tjenestemenn, håndterer kineserne en relativt høy vekst.

-- Kina må opprettholde relativt høy vekst for å holde tritt med økningen i arbeidsstyrken og produktiviteten. Dette er en balansekunst, for de må vokse fort, men ikke for fort. Siden USA rundt 1997-1998 presset Kina til ikke å la valutaen flyte, har de vist at de kan justere ved hjelp av kreative løsninger som endringer i eksportavgifter og andre reguleringer.

-- Kina har store inntektsforskjeller og problemer med fattigdom. Men det skal sies at regjeringen tar det alvorlig og i alle fall gjør noe med det, sier nobelprisvinneren med et stikk til president Bush.

Olje og krise

-- Økende oljepriser er et faresignal om økonomisk krise. Det overføres penger fra USA, Japan og Europa til Saudi-Arabia og andre oljeprodusenter. Om de brukte pengene sine som alle andre, ville det vært helt ok. Men de bruker dem jo ikke i USA, Japan og Europa, sier Stiglitz.

Han snakker varmt om det norske oljefondet, og at det er viktig å ikke benytte pengene tjent ved salg av naturressurser til forbruk. Faktisk trakk han frem Norge som det eneste oljeproduserende landet som også er stabilt. Resten av de oljeproduserende landene har mer eller mindre ustabilitet, hevder han.

US and them

Kina til tross; den amerikanske økonomien er vesentlig for resten av verden. Skal vi tro Stiglitz har vi ikke så mye positivt å håpe på fra den kanten med det første.

Uansett utfallet av presidentvalget tror han at den amerikanske økonomien vil bremse opp i 2005. Det begrunner han med at de midlertidige stimulansene som Bush har innført har ført til investeringer i år, men ikke neste år.

Videre vil de umiddelbare effektene av skattelettelser svinne hen, og renteøkninger vil kunne få store følger. Det er dessuten store utfordringer i å håndere underskudd på handelsbalanse og valutabalanse.

-- Det vil ta en del tid å få den amerikanske økonomien på beina igjen. Skattelettelsene for de rike bør omgjøres, mens middelklassen kanskje ikke vil greie det om deres lettelser ble gjort om, sier han.

Verre nå

Den amerikanske økonomien er faktisk verre nå enn for ett år siden, hevder Stiglitz. Han har akkurat skrevet nytt forord til en bok han utga i fjor. Den gangen var skandalene i Parmalat, Ahold, Vivendi, New York Stock Exchange, Mutual Funds og flere ikke kjent. Så det nye forordet blir ikke mer positivt enn det forrige, men Stiglitz ser Sarbanes-Oxley som et skritt i riktig retning.

Stiglitz fremholdt at det knaker i de sosiale sammenføyningene i USA. Ett eksempel er at ulikhetene øker i landet som har den høyeste konsentrasjonen av individuell rikdom blant de industrialiserte landene; rundt tre ganger høyere enn Tyskland.

Ett annet er at antallet innsatte i amerikanske fengsler øker, og landet har en langt støre andel av befolkningen i fengsel enn noe annet industrialisert land. USA har 686 fanger per 100.000 innbyggere, mens tallene for Canada, Tyskland og Storbritannia er henholdsvis 102, 96 og 139.

-- Et land med en stor andel av befolkningen i fengsel er det noe i veien med, sier Stiglitz.

Lyspunkter?

En relativt pessimistisk Stiglitz er innom et Europa som har innført Euro altfor tidlig. Utviklingslandene som igjen blir snytt av industrilandene. Amerikanerne og europeerne som tror at outsourcing til India og Kina bare handler om lave lønninger og billige tjenester, og ikke ser at de besitter fullverdig kompetanse.

-- Verdenøkonomien står overfor store endringer. India og Kina står ikke lenger utenfor den, men utgjør et par milliarder mennesker som krever sin rettmessige plass. Globaliseringen har politiske dimensjoner, og jeg er optimistisk i så måte. Jeg tror vi vil få et globalt rettssamfunn (civil society -- red. anm.).

-- Globalisering er ikke et spørsmål om enten eller, men hvordan vi gjør det. Den gir enorme muligheter, men gjør mer skade om den turer frem uten å løse problemene underveis. I så måte er markedsfundamentalisme til skade og har ledet til USAs problemer. Det viktigste nå er å få USA i balanse.

Lyspunktene Stiglitz viser til er Kina, som mer eller mindre er motoren i dagens situasjon, og Norge. Med sitt oljefond.

-- Lucky you, hilser han norske CIOs lesere.