It-prosjekter - tid for et paradigmeskifte?

It-prosjekter - tid for et paradigmeskifte?

I kjølvannet av undersøkelsen utført av Simula Research Laboratory har det blitt skrevet mye om overskridelser i norske it-prosjekter. Jeg vil belyse to momenter som fortjener ytterligere oppmerksomhet.
En stor andel av beslutningstakere på kundesiden tilhører gruppene "sen majoritet" og "etternølere" på adapsjonskurven. Disse gruppene krever sterke bevis før man går med på endring, det være seg teknologisk eller metodisk. En slik risikoaversjon medfører at man søker trygghet, selv der det trygge objektivt sett oppfattes som mindre bra. I en it-anskaffelse kan dette gi følgende scenario:

Beslutningstageren har ikke tilstrekkelig kompetanse til å vurdere den kommende it-anskaffelse. For å ha ryggdekning for sine beslutninger vil mange lete etter en kontraktsform som primært søker å beskytte kundens interesser, og vil da velge å basere kontrakt med leverandør på Programutviklingsavtalen under Statens standardavtaler for it-anskaffelser (SSA).

SSA er i sin natur tilpasset fossefallsutvikling. Anskaffelser basert på SSA gjøres derfor ofte som fastpris-kontrakter der kunde/leverandør-relasjonen er preget av avstand, kontrollbehov og strenge dokumentasjonskrav. Utviklingen blir fossefallspreget, testing skjer etter V-modellen, godkjenningsperioden blir lang og smertefull, og brukersidens endringskrav vokser.

Den resulterende systemløsning oppfyller ikke kundens resultat- eller effektmål (hvis slike i det hele tatt er definert), og innfrir verken på opplevd kvalitet, tid eller kost. Etter dette konkluderer kunden med at man sviktet i form av for lite detaljert kravspesifikasjon, samt for dårlig oppfølging/kontroll av leverandøren(e). Det mislykkede prosjektet øker risikoaversjonen, og ved neste it-anskaffelse søker kunden derfor enda større trygghet. Kunden kommer inn i en runddans av selvoppfyllende profetier: Risikoaversjon8Cover your ass8 SSA/KontraktsjuristerFossefall/fastprisMislykket it-prosjekt

nn Jeg tror denne spiralen av økende behov for ryggdekning i beslutningsprosessen i dag er den viktigste forklaringsparameter for hvorfor mange it-prosjekter bevisst eller ubevisst fortsatt blir utviklet etter fossefallslignende prosesser.

Kjøpere av it-løsninger har ofte ikke kompetanse om eller et bevisst forhold til utviklingsmetodikk, det være seg fossefall, evolusjonære metodikker som RUP eller mer "agile" (smidige/fleksible) metoder som XP, DSDM eller Scrum. Skal man derfor lede prosjektet på det jeg mener er et riktig spor, må man derfor begynne der grunnlaget for kunde/leverandørrelasjonen styres, altså i kontrakten. Det finnes i dag et godt alternativ til SSA; den såkalte PS2000-kontrakten. For en evolusjonær og samarbeidsorientert utviklingsprosess finner det i dag ingen andre standardkontrakter som bedre matcher kontrakt og metode:

PS2000-kontrakten er laget for prosjekter hvor det er vanskelig å utarbeide nøyaktige og komplette spesifikasjoner.

PS2000-kontrakten er tilrettelagt for fleksible intenciv-modeller som tar høyde for graden av usikkerhet og risikodeling mellom kunde og leverandør.

PS2000-kontrakten er utviklet som en balansert kontraktsmodell hvor både kunde- og leverandør-behov er ivaretatt.

PS2000-kontrakten støtter prinsipper om delvise leveranser.

Jeg vil hevde at riktig match mellom kontrakt og metode et minimumskrav for en vellykket it-satsning. Skal man i forhandlingsfasen våge å gi slipp på den trygghet som gis gjennom bruk av SSA, må kontraktsvurderingene involvere ressurser med praktisk gjennomføringserfaring, og ikke alene overlates til kontraktsjurister. Kunden må bygge opp nødvendig kompetanse til å kunne agere profesjonelt og konstruktivt i relasjon til leverandøren(e). I komplekse, utviklingsbaserte it-anskaffelser er prosfesjonalitet på kundesiden et like viktig suksesskriterium som profesjonalitet på leverandørsiden.

Hvis man får gjennomslag for samarbeidsorienterte kontraktsformer, vil paradigmeskiftet der evolusjonære og agile utviklingsmetodikker blir dominerende komme som et naturlig resultat. Effekten av et slikt paradigmeskifte blir flere prosjekter der leverandøren makter å oppfylle kundens krav til opplevd kvalitet ved sluttføringstidspunktet.

Av Frode Utvik,
Promis AS