It-sjefen blir aldri sjef

It-sjefen blir aldri sjef

Når toppsjefen i en bedrift skal velges, skjer det så godt som aldri at it-sjefen rykker opp. Hvorfor er det slik?

- Dette stemmer i Norge, men det finnes en del gode firmaer i utlandet som hat teknologer som toppsjefer, sier Espen Andersen, professor ved BI.

Han nevner Royal Bank of Scotland, som han mener er verdens mest veldrevne bank samt British Petroleum, AMB Generali og Dun & Bradstreet som eksempler.

- Disse bedriftene har det til felles at de har klart å bruke informasjonsteknologi til å endre konrurransebildet, sier Andersen.

Han tror det kommer til å bli flere som går fra it-sjef til administrasjonssjef, også i Norge.

- Mange av de beste lederne i verden i dag er blitt bra sjefer fordi de forstår seg på teknologi. I USA har det nesten blitt slik at du må ha vært it-sjef på din vei til toppen. Slik er det ikke i Norge ennå.

Se hele bedriften

Andersen mener at forlagsbransjen er et skrekkens eksempel, som ville ha høstet stor gevinst med teknologer i toppledelsen.

- De driver utifra hvordan det tradisjonelt har vært, og har trukket seg helt tilbake i møtet med teknologiske utfordringer, sier Andersen.

Han mener at toppsjefer må ha egenskapen av å kunne se hele bedriften.

- It-sjefen vet gjerne veldig mye om hele bedriftens struktur. Men for å klare seg som toppsjef må man også tilegne seg andre egenskaper. Jeg har sett it-sjefer gå gjennom en metamorfose når de får toppsjefansvar.

- Har du noen enkle tips til en it-sjef som ønsker seg jobb som toppsjef?

- Ja, sier Andersen.

Tre tips

Det første tipset er:

- Slutt å tenke it, begynn å tenke forretning. It-sjefen skal ikke være it-avdelingens representant inn i toppledelsen, men toppledelsens representant inn i it-avdelingen.

Det andre tipset er:

- Slutte å drive it-utvikling og begynne å drive forretningsutvikling. Definer suksess som et system som fungerer, levert til den prisen det skal leveres. Teknologien skal forløse en forretningsidé.

Og til sist, tips nummer tre:

- Puss skoa og kjøp en bedre dress. En toppsjef bruker en firedel av tiden på å snakke med kundene, og da mener jeg ikke de interne, men eksterne.

Mer enn fin dress

- Må man ikke jobbe fryktelig mye for å bli toppsjef?

- Det som teller er resultatene. Man jobber så mye som må til for å oppnå de resultatene man skal.

Han mener det å gå hjem klokka fire fordi man ikke skal jobbe lenger enn som så er en veldig norsk innstilling.

- Men man må også huske på at man ikke blir administrerende direktør ved å kjøpe fin dress og være mye på kontoret, man må gjøre ting som bringer penger i kassa, sier Espen Andersen.

Stempel som fagidiot

Magne Lerø er redaktør i Ukeavisen Ledelse.

- It-sjefer har kanskje litt av et fagidiotstempel, og det er en fordom de ikke er gode nok til å bryte med, sier han.

Lerø mener det er en utbedt forestilling at økonomer passer godt i en situasjon hvor det handler mye om penger.

- Ofte får økonomiske perspektiver forrang, mens for eksempel it blir sett på som en utilgjengelig støttefunksjon. Man tenker at it-folk, og dermed også it-sjefen er mest opptatt av seg og sitt, og ikke er flink til å kommunisere sin egen virkelighet, sier Lerø.

Tidligere var det vanlig å tenke at en god leder er en god leder uansett bedrift, og at bransjekunnskap ikke er så viktig.

- Desto mer jeg reflekterer over det, jo mer ser det ut som noe veldig rart at så få teknologer er blitt toppsjefer. Det er helt garantert mange teknologer som har gode ledertalenter. Nå som det blir stadig viktigere med gode teknologiløsninger, kommer vi helt sikkert til å se flere ledere med teknologibakgrunn fremover, sier Lerø.

Ingen it-mann

En av få norske toppledere som har bakgrunn som teknolog er skattedirektør Bjarne Hope. Han begynte som konsulent i Skattedirektoratet på begynnelsen av 80-tallet. Før det var han selvstendig konsulent. Sitt eget firma startet han i 1973, etter å ha tatt en ingeniørgrad på NTNU, eller NTH, som det het på den tiden.

- Jeg tror jeg har den fordelen at jeg ikke er lettskremt i forhold til teknologi, sier Hope til It-karriere.

- Jeg kjenner muligheter og begrensninger, og ser hvordan teknologi kan gjøre ting lettere, både i forhold til vår kommunikasjon med omverdenen og innad i organisasjonen.

Men Hope føler seg ikke som en it-mann.

- Det viktigste for meg er å ha de ledelsesmessige forutsetningene for å få maksimalt ut av it. At jeg har programmert en gang i tiden gjør meg ikke til noen it-mann i dag.

- Når var sist du skrev et program?

- Det må ha vært en gang på 80-tallet. Da skrev jeg et program i BASIC. Men hva programmet gjorde husker jeg ikke.

Bedre dialog

Han trekker frem deler av sin utdanning, som handler mer om organisasjon og ledelse enn it.

- Jeg har fått til en bedre dialog mellom it-folk og skattefagfolk med revisor- eller juristbakgrunn. Vi har vært veldig på jakt etter gevinstene fra å bruke teknologi. Man kan ikke bare slippe it løs. Jeg tror også at jeg har en fordel i at jeg ikke lar meg avlede av vanskelige it-ord.

Men, påpeker Hope, uten kompetente folk i ledergruppen, eller for den saks skyld i hele bedriften, ville det hele fort gå galt.

- Alt i alt tror jeg det er vanskelig å komme forbi meg hvis du ikke har et bra nok planlagt it-prosjekt, sier Hope.