Jobber ikke for knapper og glansbilder

Jobber ikke for knapper og glansbilder

Ikke alle går for lønn i himmelen. Hva kan du gjøre for å gjøre deg selv mer verdifull allerede nå?
Lønn er et evig tema innen arbeidslivet. Hva skal grunnlønnen være? Hvor skal nivået på bonuser ligge? Hvordan forhandle med sjefen? Inntekt er en evig balansegang mellom dine ønsker og arbeidsgiverens rammer. Kompetanse er i tillegg til prestasjoner en av de viktigste lønnsdriverne i it-bransjen.

-- Det er viktig å synliggjøre hva man er god på. Er man i salgsyrket er parameterne gitt, nemlig salgstallet. At man klarer å fokusere på de tingene som betyr noe både for bedriften og den enkelte personen gjør at man også stiller sterkere i en lønnsituasjon, mener Fredrik Syversen i IKT-Norge.

Lønn er ikke lenger bare det tallet som står på lønnsslippen. Grunnlønn, bonuser, aksjer, opsjoner er ulike måter å lønne og motivere ansatte på. I tillegg kommer andre elementer som pensjonsavtaler, ferier, firmabil, fri telefon, barnehage, hushjelp og treningstilbud. It-bransjen er en relativ ny som massebransje. Mange selskaper har bygget seg opp gradvis fra nærmest null i egenkapital. Dette har ført til kreativ bruk av belønningssystemer, som opsjoner og aksjeavtaler.

-- For å beholde nøkkelpersoner er det å kaste på dem aksjer og opsjoner det viktigste virkemiddelet. Slik blir de en del av bedriften. Det handler om å bygge en kultur og få alle til å dra i samme retning, sier Syversen.

Kunnskap er viktig også for lønn. I it-bransjen lever så godt som alle av å selge en eller en annen form for kompetanse, enten det er kunsten selge et produkt eller fikse en pc. Ulik kunnskap gir ulik kompetanse, men det gir også ulike nivåer og ulik lønn. Få innen it-bransjen er fagorganiserte, både på arbeidsgiver- eller arbeidstakersiden. Individuelle forhandlinger er vanlig praksis.

-- Vi kommer til å oppleve en stadig tøffere kamp om de dyktigste medarbeidere. Bedriftene som er med i konkurransen må vurdere hvordan de skal få tiltrukket seg disse. Det å differensiere seg, å kunne noe mange andre ikke kan, blir viktigere.

I boken 8Does IT matter?8 hevdet forfatteren Nicholas Carr at it har blitt så vanlig at det ikke lenger er en konkurransefordel. It er hyllevare. Alle har det. Det innebærer samtidig at verdien på vanlig it-arbeid reduseres.

-- It gjør bedrifter mer like, ikke mer forskjellige. Det kan fort gi et prispress nedover på ordinære it-tjenester. Norske bedrifter bør fokusere på den kunnskapsintensive delen. Det er der vi kan konkurrere, mener Paul Chaffey i Abelia.

Kunnskap er igjen det viktigste kortet for å sikre seg arbeid og en god lønn.

-- Det er viktig å være blant den delen av befolkningen som er i markedet, og som det er etterspørsel etter, i stedet for å være i det kollektive systemet. Det er viktig å ha et bevisst forhold til hva man kan, og hva man ikke kan, og rendyrke sin kompetanse, mener Chaffey.

It-bransjen liker å se på seg selv som innovativ og moderne, men bransjen er i ferd med å bli etablert.

-- Vi ser mange industriarbeidere som blir arbeidsløse eller blir noe annet. Det er noe av det samme med it. Vi vil ha generasjonsskifter innen teknologi, og da gjelder det å omskolere seg.

Få i it-bransjen er fagorganisert. Mange forklarer det med egoisme. Chaffey mener det heller handler om at mange selskaper i bransjen har startet på en annen måte enn industriselskaper. Men bortsett fra ulikheter på organisering er det meste likt.

-- Det er lett å overdrive inntrykket av at norske it-bedrifter er et darwinistisk samfunn hvor alle forsøker å karre til seg det de kan. Jeg tror it-bransjen ligner alle andre bransjer. Man er opptatt av arbeidsmiljø, lagspill, sosiale ting og videreutdanning. Det er ikke alle mot alle, mener Chaffey.

Mange har forsket på de ansatte i it-bransjens syn på hva de mener er viktigst med jobben. Svarene er kanskje ulikt det fordommene skulle tilsi. To konklusjoner peker seg ut. Nummer en: Man blir aldri motivert av å være overbetalt, men ofte demotivert av å være underbetalt. Nummer to: Man kan lokke til seg ansatte med lønn, men ikke få dem til å yte mer. Forskerne skiller mellom ytre og indre motivasjon.

-- Prestasjonskultur er ofte misforstått. Når folk gjør en god jobb liker de å få godt betalt for den, men betalingen er ikke årsak til at man gjør jobben bra. Tematikk, arbeidsoppgaver, miljø og frihet er viktigere for å yte maksimalt på jobben. Prestasjon kan sjelden kobles direkte til penger, sier Bård Kuvaas, professor ved BI.

Kuvaas er ekspert på belønningssystemer i næringslivet. Ytre motivasjon handler om penger og rammebetingelser. Indre motivasjon handler om verdier. Om en fotballspiller tjener 1,5 eller 30 millioner i året har det ingenting å si for hvordan han spiller, men det er trolig bestemmende for hvilken klubb han velger.

-- It-bransjen har vært preget av entusiasme. Jeg vet ikke hvor mange det er igjen i bransjen som i sin tid satt med en Commondore 64, men hobby er en klassisk indre motivasjon. Når man synes ting er gøy arbeider man bedre, noe som selvsagt gir gode resultater for selskapet, mener Kuvås.

Kjell Flagstad jobber i IBM. Han er også fagforeningsleder i IT-forbundet. Han mener ansatte i samarbeid med sine ledere sette opp en plan for utdanning. Avtalen skal være forpliktende, og gjør det lettere for begge parter å tenke langsiktig om læring. Om ikke planen følges er det mulig å sette seg ned å finne ut av ansvarsforholdet.

-- Etterutdanning er utrolig viktig, men det er ikke satt av nok tid til det. Produktutviklingen går så enormt fort. Det er fremdeles noen som kun kan stormaskin. På et eller annet tidspunkt er ikke den kunnskapen god nok. Da befinner man seg i faresonen, mener Flagstad.

Han har sett mange eksempler på unge ansatte som sliter seg ut. Motivasjonen og ønsket om å vise seg frem er stor. Samtidig er det viktig å være deltakende i bedriften, vise at man vil noe.

-- Det viktigste i forhold til lønn er å relatere det til klare målsetninger om jobbresultater som begge parter kan leve med og som er målbare. Jeg har sett altfor mange som har gått på veggen. Mange unge mennesker opplever stort press, og ser ikke faresignalene før man står midt oppe i det. Lønn er viktig, men det betyr ikke alt, sier Kjell Flagstad.