Jobber sammen om HIRLAM

Jobber sammen om HIRLAM

Syv europeiske land jobber sammen om å videreutvikle atmosfæremodellen til bruk for værmeldingen.
Danmark, Finland, Island, Nederland, Norge, Spania og Sverige jobber på ulike delene som utgjør HIRLAM. På grunn av forskjellig topografi har eksempelvis Nederland helt andre interesser enn Norge.

Tre døgn

HIRLAM benyttes for å forutsi været de tre neste døgn. European Center for Median Range Weather Forcast (ECMWF), som støttes av 18 medlemsland, beregner langtidsvarselet.

-- ECMWF har en verdensomspennende værmodell. Det beregner varselet for opptil ti døgn og gir randbetingelsen for HIRLAM, forklarer Roar Skålin.

Værmodellen har siden samarbeidet om tungregning startet i Norge i 1986 med superdatamaskinen Cray XMP, vært beregnet i Trondheim. De seneste tre årene har HIRLAM blitt beregnet på Embla.

-- Vi vil fortsette å kjøre HIRLAM i Trondheim, men ved behov kan vi starte den opp her, på den nye klyngen. Det er viktig, fortsetter Roar Skålin.

Slike behov oppstår hvis maskinene i Trondheim ikke er tilgjengelige på grunn av maskin- eller datakommunikasjonsproblemer.

Beregningene utføres fire ganger i døgnet. En gjennomkjøring i Trondheim tar 30 minutter. Det betyr at HIRLAM grovt sett vil ta 1,5 timer på IBM E1350.

Ulike typer meldinger beregnes fra klokken to til syv på morgenen. Først starter HIRLAM med data med 20 kilometers oppløsning, det vil si data med 20 kilometers mellomrom. Dernest regnes det med 10 kilometer nøyaktighet og så tilslutt med 5 kilometers oppløsning.

Eksakt

-- Egentlig er modellering av atmosfæren en eksakt vitenskap, men man er nødt til å gjøre forenklinger. Da blir noen fenomener vanskelige å oppdage, sier Roar Skålin.

Grunnen til forenklinger er mangel på data- og bearbeidingskapasitet. Bedre ligninger og mer data gir bedre varsler. 150 automatstasjoner og 50 manuelle rapporterer data. 350 samler bare nedbør som, og rapportene sendes som sms-meldinger.

For femti år siden var det værskip over hele Atlanterhavet. Nå har Norge ett igjen som kontinuerlig samler data.

-- Lange måleserier med data fra værskipet er viktig for klimaberegningene, påpeker Roar Skålin.

Fire værradarer sender data. Satellittdataene er viktig for korttidsberegningene av været, typisk seks timers varsler.