Jon Bing, en pionér

Vi har nettopp fått meldingen om at professor dr. Juris Jon Bing er død, 69 år. Med det har vi mistet et usedvanlig menneske, et multi-talent – ikke bare som fagperson innen jus og it, men også som forfatter og kulturleder – en sjelden person som evnet å se sammenhenger mellom tilsynelatende ulike felt, og uttrykke seg i alle sjangre, fra vitenskap til litteratur, drama og ren folkeopplysning. Han var blant de første i Norge som så datateknologiens betydning og forandringspotensial for samfunnet, og som bidro både i vitenskapelig og popularisert form.

Jon må sies å ha etablert fagfeltet rettsinformatikk internasjonalt, og var også leder for Institutt for Rettsinformatikk som han opprettet. Fra dette ståstedet bidro han på områder som opphavsrett, etikk, personvern, lov- og politikkutforming i den grad som nærmest definerte disse feltene.

Han har skrevet en rekke bøker og var på mange måter den som introduserte science fiction-feltet i Norge, sammen med Tor-Åge Bringsværd. Han var leder for Kulturrådet, og Norges eneste representant i ICANNs råd for globale toppnivå-domener, for bare å nevne to av de mange sentrale verv han hadde.

Jeg ble kjent med Jon som ung forsker på Norsk Regnesentral på 80-tallet. I tillegg møttes vi i styret i Norsk Regnesentral der han var ekstern representant. Jon inkluderte også sine faglige relasjoner i sin store sosiale kontaktflate, og hadde åpent hus i sin egen leilighet på Skillebekk og senere på Kampen. Der videreførte han sin flerfaglige tilnærming ved å invitere jus-studenter, dataforskere og kunstnere til befruktende samvær. Han var kjent for å skape et sterkt og tett faglig miljø både for studenter og ansatte.

Jon var på alle måter et svært fargerikt menneske, noe han også viste gjennom sine utallige elefantslips kjøpt på flyplasser over hele verden. Han elsket å fortelle historien der en ansatt i en tax-free-butikk gledesstrålende kom løpende etter han for å fortelle at de hadde fått inn et helt nytt elefantslips.

Han var en populær og generøs foredragsholder, der han på en unik måte klarte å kombinere juridisk presisjon med litterære kvaliteter, alltid spennende, overraskende og relevant.

Han mottok en rekke priser for sitt pionér-arbeid, blant annet Rosings hederspris og Telenors forskningspris, videre Riverton-prisen og Brages hederspris. Han ble hedret med St. Olavs Orden og H.M. Kongens gullmedalje. Internasjonalt fikk han ”Computer Law Pioneer Award” og han var æresdoktor ved universitetene i Stockholm og København.

Hans faglige og litterære arbeider vil bli stående som definerende innen sine områder, og ingen som har møtt han personlig vil være uberørt av hans åpenhet, nysgjerrighet og inkluderende evner.

Erling Maartmann-Moe