Jubler for ny lagrings-lov

Jubler for ny lagrings-lov

Mens deler av bransjen raser over EUs kommende direktiv om lagring av data- og teletrafikk, er det gode nyheter for andre aktører. - Dette har vi ventet på, sier Per Yngland i EMC.

I morgen skal EU-parlamentet avgjøre om det nye direktivet om lagring av data-og teletrafikk blir en del av EUs regelverk. Blir direktivet godkjent, vil det gi store forretningsmuligheter til store deler av it-bransjen.

 

- For oss gir det store muligheter. I USA har de kommet lenger i lovgivningen på hva som må oppbevares og hvor lenge. Vi har ventet på at noe lignende kommer hit også, sier Per Yngland, administrerende direktør i EMC Norge, et av verdens største lagringsselskaper.

 

- Må du lagre mer data, trenger du mer lagringsplass. Men det er kanskje ikke det aller viktigste. Det som skjer når systemene får mer lagringsplass, er at det blir mer å administrere. Det som er spesielt med slike data er at de er statiske og i prinsippet skal de ikke endres. De skal egentlig fjernes fra produksjonssystemene og ut i et elektronisk arkiv, sier han.

 

Direktivet 

 

I korte trekk handler direktivet om at isp-er og teleoperatører skal øke tiden de lagrer trafikkopplysninger, både i forhold til sine telefon og internett-tjenester. Forslaget som legges frem for parlamentet gir landene valget mellom å lagre trafikkopplysningene mellom seks måneder og to år.

 

Meningen er å gi politiet større muligheter til å få fatt i viktige opplysninger i etterforskningen av terrorisme og alvorlige forbrytelser.

 

Direktivet, som gjennom EØS-avtalen også vil bli innført i Norge, har vakt stor oppstand i visse deler av it- og telebransjen, først og fremt i forhold til hvem som skal betale for de kommende investeringene. Justisminister Knut Storberget ymtet tidlig frempå at aktørene selv skulle ta regningen, noe som falt både bransjeorganisasjonen IKT-Norge og Telenor tungt for brystet.

 

De samme aktørene, med god støtte i Datatilsynet, mener også at direktivet vil gå hardt ut over personvernet.

 

Store penger i potten 

 

En bedrift som Telenor forventer å måtte investere mellom 210 og 330 millioner kroner. Mellom 50 og 100 millioner av disse pengene vil gå til lagring. De største kostnadene vil ligge i nye systemer og annen jobb som må gjøres rundt dem. Det blir nyinvesteringer blant annet på programvare og maskinvare.

 

- På ip har vi ikke hatt noen lagring tidligere, så vi trenger nye systemer her, sier Hege Vibe i Telenor. Hun forteller at estimatene de har gjort ikke er priset ennå fordi de ikke vet med sikkerhet hva som blir vedtatt.

 

- De største kostnadene er på nye systemer, men forhold til lagring spiller det en rolle om det blir seks måneder eller to års lagringstid . Seks måneder er en dobling av det som er i dag, og blir det to år, er det snakk om ganske mye lagring, sier hun.

 

Bort fra negativ fokus

 

Trond Egil Moe jobber med forretningsutvikling for lagring i HP. Han synes at man godt kan vri debatten bort fra et entydig negativt fokus på kostnader.

 

- Når man blir pålagt å arkivere og dokumentere gjennom mange flere kanaler vil det føre til økt lagringsbehov. Men spørsmålet er om man burde ta vare på denne informasjonen uansett ut i fra et forretningsbehov. Dataene skal ikke bare lagres, men også gjenfinnes på en god måte, sier han.

 

Kostnad eller mulighet?

 

Han mener at dette kan være en mulighet for virksomhetene å ta tak i hele lagrings-, arkiverings-, informasjons- og oppbevaringstemaet i bedriften. Man kan se på det som en kostnad eller som en mulighet til å få mer dokumentasjon på virksomhetens risiko, bedre kontroll på interne rutiner, og bedre måter å ta vare på forrentingskritisk innformasjon. 

 

- Det er  ikke bare snakk om at lagringsbehovet i dag vil øke, men også at den grunnleggende  teknologien må være tilrettelagt både for lagring og gjenfinning, sier han.

 

- Tenker vi på  terror-, svindel- og hvitvaksingdimensjonen må data kunne søkes på, indekseres og gjenfinnes ganske hurtig.  Man kan ikke begynne å gå gjennom backup-tape fra et år tilbake hvis det er snakk om en terrormistanke.

 

Moe mener altså at de systemene som kjøpes inn også kan bidra til å styrke bedriften. Men det må gjøres på riktig måte.

 

- Jobber du med dette proaktivt, noe som disse nye reglene kan bli en driver for, blir det bare en fordel for bedriftene. Da må du se på det som er av ustrukturert informasjon, finne ut hvordan du må jobbe med de ansatte, med personvern og hvilken teknologi du har i bunn, sier han.

 

- I dag er det mange som har problemer med å finne eldre data i forretningskritiske systemer som epost-systemer fordi de ikke har jobbet aktivt på denne måten før.

 

Milliarder på milliarder 

 

Ifølge IDC er det totalt lagret 100 milliarder gigabyte med data i verden i dag. Neste år vil dette fordobles. Lagringsbransjen og programvareleverandørene trenger nok ikke hjelp fra myndighetene for å vokse, men hjelpen kommer likevel.

 

- Vi har svaret på alle spørsmål, men det mangler ofte gode verktøy til å finne frem til dem. Det vil bli en meget stor muligheter for firmaer som jobber med informasjonshåndtering fremover, sier IDC-analytiker Nils Molin til Computerworld.no.

 

- Søkeverktøy,  dokumenthåndtering, verktøy til å forstå ustrukturerte data - alt dette her går en lys fremtid i møte. På en eller annen måte blir aktørene tvunget til dette. Man får hjelp av lover og reguleringer. Markedet ligger åpent, og det kommer til å bli lett å selge, avslutter Molin.