- Alvorlige mangler i lagringsdirektivet

- Alvorlige mangler i lagringsdirektivet

EU-rapport mener DLD er viktig, men krever en mer felles tilnærming.

I går ble EU-rapporten om datalagringsdirektivet (DLD) publisert, etter mange forsinkelser.

Selv om rapporten understreker at «dataene spiller en viktig rolle i å beskytte mot skader forårsaket av alvorlig kriminalitet», står det også at det har blitt komplisert for mange land å gjøre om direktivet til lov.

Norge vedtok å implementere direktivet for to uker siden.

Direktivet krever at ekom-tilbyderne lagrer data om hvem som ringer til hvem, når, hvor lenge, utstyrstype for nettbruk og lokalisasjonsdata for mobilbruk. Kritikere påpeker at direktivet i seg selv ikke garanterer at data er lagret, hentet ut og brukt i tråd med rettighetene til personvern og beskyttelse av personlige data, skriver Computerworlds nyhetstjeneste.

Grunnlovsstridig

På bakgrunn av dette har forvaltningsdomstolen i land som Tyskland, Tsjekkia og Romania kjent implementeringen grunnlovstridig. Landene forsøker nå å finne ut hvordan direktivet kan implementeres samtidig som grunnlovsfestede rettigheter ikke brytes.

Østerrike og Sverige har utsatt implementeringen og havnet i EU-domstolen. Østerrikske myndigheter har i nyere tid jobbet med et utkast til implementeringsregler, men forrige måned stemte det svenske parlamentet for et års utsettelse av den foreslåtte lovgivningen, som kan føre til ytterligere rettshandlinger fra EU-kommisjonen.

EUs datatilsyn har beskrevet direktivet som «det mest personvernsinngripende instrumentet noensinne lagt til av Den europeiske unionen», og mange sivile organisasjoner har også kommet med heftig kritikk.

- Europeiske borgere og Europas linje med å beskytte enkeltindividets rettigheter har betalt dyrt for dette direktivet, både når det gjelder en reduksjon i retten til privatliv, men også i kaoset og den lovløse behandlingen av personlige data, sier Joe McNamee, juridisk koordinator i den digitale rettighetsgruppen EDRi, ifølge Computerworlds nyhetstjeneste.

Flere EU-land har ikke en gang en prosess for å slette data etter lagringstiden, legger han til. Snitteuropeeren fikk i 2010 sin trafikk og sin lokalisasjon logget i en telekomdatabase hvert sjette minutt, ifølge EDRi. Dataene skal lagres i minst seks måneder, maks 24, ifølge direktivet, og de juridiske prosedyrene for uthenting varierer veldig fra land til land.

Gjør endringer

Ekom-tilbyderne har protestert mot at de får en stor økonomisk byrde oppi det hele. En studie før direktivet kom estimerte at kostnaden for å sette opp et slikt lagringssystem ville koste opp mot 2,9 milliarder for en ISP og videre gi rundt 78.000 i driftskostnader.

Det er på bakgrunn at hvor kontroversielt direktivet har blitt at det nå har blitt sluppet en offentlig rapport om dette. Nå skal direktivets regler gjennomgås i samarbeid med politi og juridiske myndigheter, ekom-industrien, datatilsyn og representanter fra privat sektor for å komme med et forbedret juridisk rammeverk.

- Vår evaluering viser viktigheten av lagret telekommunikasjonsdata for politiarbeid og rettsprosesser. Men evalueringsrapporten viser også alvorlige mangler. Vi må en mer proposjonert, felles tilnærming på tvers av EU når det gjelder dette, sier kommisjonær for innenrikssaker, Cecilia Malmström.

Se EUs pressemelding her

Eksempelvis får ekomtilbyderne tilbakebetalt ulike summer for kostnadene de har med å lagre og gi ut data, så kommisjonen skal overveie måter å gi mer konsistent tilbakebetaling.

Antallet forespørsler om dataene har gått oppover. I 2008-2009 ble det forespurt to millioner ganger. Men det er store forskjeller mellom landene, i Kypros har staten gjort 100 innsynsbegjæringer mens Polen har gjort én million. Det er oftest mobilselskapene som får forespørsler.

Ettersom informasjonen ikke lagres i politiets egne databaser, må politiet som regel søke tillatelse fra en dommer før de får tilgang til dataene. Kritikerne mener likevel kommisjonen gjentatte ganger har feilet i å bevise at datalagring er et nødvendig verktøy for å bekjempe alvorlig kriminalitet.