Åpne lisenser gir nye muligheter

Åpne lisenser gir nye muligheter

Opphavsrettslig beskyttet programvare begrenser en fleksibel utnyttelse.

Programvareutvikling er forretningskritisk virksomhet. Men selv om man sverger til åpne systemer og lisenser, er det ikke slik at man kan fraskrive seg alle rettigheter og plikter.

I et foredrag på universitet i Oslo i sommer holdt Odd Kleiva, advokatfullmektig i advokatfirmaet Wikborg Rein en introduksjon til programvarelisensene og deres historie. Opphavsrett til programvare er av forholdsvis ny dato. Fram til 80-tallet var det ingen opphavsrett for programvare i USA.

Elektriske pianoer

En dom fra 1907 om datidens nyvinning automatiske pianoer avgjorde at hullbåndene som programmerte avspilling av slike elektriske pianoer ikke kunne leses av mennesker direkte. Da de ikke var leselige var de heller ikke beskyttet av opphavsretten. Og det var godt stykke tid før ”The Matrix” introduserte konseptet at man trenes opp til direkte å se koden som skaper den visuelle ”verden”.

- De første programmene ble utviklet i universitets- og forskningsmiljøer der det var en akademisk kultur for deling. Da opphavsretten for programvare på dette tidspunktet var uklar, ble konfidensialitetsavtaler tatt i bruk av dem som ønsket beskyttelse, men disse var ikke tilstrekkelig effektive. Programvareindustrien, som vokste frem utover 60 og 70-tallet, ønsket en mer effektiv beskyttelse av programvare og opphavsretten ble et av svarene, forklarte Kleiva.

Programvare som åndsverk

Lovendringen i USA i 1980 anerkjente programvare som åndsverk. Men de første lisensreglene for programvare fra datidens giganter som IBM og Rank Xerox var så drakoniske at åpen lisens-miljøet rundt GNU Project ble initiert av Richard Stallman allerede fra 1983.

Grunnen til at det er behov for lisenser er at åndsverk blir beskyttet av opphavsretten som gir opphavsmannen enerett til eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring. Den som har opphavsretten kan derfor gi tillatelser og angi hvilke muligheter det er for justeringer og endringer i åndsverket.

Stallman tok på mange måter lisensene tilbake til utgangspunktet, preget av svært liberale standpunkter. Basis for det åpne lisensrammeverket GNU GPL er frihet til å kjøre programvare, til å studere virkemåte og endre etter egne behov, til å redistribuere og til å forbedre og slippe den resulterende koden fri til fordel for alle. Første versjon var ferdig i 1989.

Linux-kjernen

Fra 1991 og lanseringen av den første Linux-kjernen fra Linus Thorvalds gikk frilisenskodene inn i en ny fase. Etter hvert som Linux ble tatt i bruk i flere forretningskritiske systemer krevde det en juridisk opprydding. Slik kom GPL versjon 2 som var den første skrevet med jurister. Den nyeste versjonen GPL v3 er fra 2007 og blir stadig mer populær.

Grunnen til utfordringene er at standardformuleringene i de fleste typer programvarelisenser har et litt kjelkete møte med jussen. For eksempel inneholder slike lisenser gjerne fulle ansvarsfraskrivelser for virkemåte og resultater. Om det oppstår en tvist, sier de fleste lisenser ingenting om hvilket lands lov som gjelder, eller for hvilken rett en tvist skal avgjøres (verneting).

- Under norsk rett kan en ikke fraskrive seg ansvar for forsettelige eller grovt uaktsomme handlinger, fremhevet Kleiva.

- Copyright merking, og fraser som “All rights reserved”, er ikke nødvendig, men det vil i norsk rett være en formodning for at den som er oppgitt som opphavsmann faktisk er det. I USA vil copyrightmerking kunne ha betydning for erstatningsutmålingen da en i utgangspunktet ikke vil være en “innocent infringer” hvis verket er tilstrekkelig merket, forklarte Kleiva.

Flere typer programvare

Det er også utfordringer når man kombinerer flere typer programvare i en løsning.

- For at biblioteker under forskjellige lisenser skal kunne brukes i samme program må de være kompatible. For å avgjøre om biblioteker under forskjellige lisenser kan brukes i same program må en både se på virkeområdet for den aktuelle lisensen, det vil si hva som omfattes av lisensen, og på innholdet i lisensvilkårene, poengterte Kleiva.

Innen EU er det etablert et eget EUPL som ligger nærmere LGPL i moderat frilisensiering.