Dette er GNU GPLv3

Det som kjennetegner fri programvare er at brukeren, for å kunne benytte seg av programvaren og kildekoden, må tegne en lisensavtale som regulerer bruken. Brukeren må gi fra seg alle de rettigheter brukeren selv har fått og i tillegg sørge for at dem som mottar kopier av programvaren også har tilgang til kildekoden.

Det gjelder også endringer som vedkommende har gjort i programmet. Et interessant spørsmål er hvem som eier rettighetene til koden. I praksis ser man at ulike moduler blir lagt ut på nettet til fri benyttelse mot at opphavsmannen må navngis ved enhver benyttelse av modulen og at modulen er lagt ut uten noen form for garanti.

Kildekoden ligger som en del av modulen og brukeren kan ved å oppfylle vilkårene i lisensavtalen benytte modulen og enten integrere den i sin egen programvare eller videreutvikle modulen slik at nye programmer oppstår. Det er med andre ord mange opphavsmenn som "eier" den åpne kildekoden og hele systemet bygger på at eierne ikke har lov til å legge begrensninger på andre programmereres videreutvikling av koden.

Copyleft

Fri programvare defineres altså ved at du kan (i) bruke den til hva du vil, (ii) programvaren skal deles med alle, (iii) du kan endre programvaren som du vil og (iv) du må dele med andre de endringene du gjør. Programvaren vil under dette systemet være fri uansett hvilke endringer som gjøres i programmet eller hvordan det distribueres senere. Det er dette som kalles "copyleft" – da som et motstykke til "copyright".

Den siste versjonen av GPL lisensen regulerer spesielt tre forhold som FSF anser å være en trussel mot utbredelsen av fri programvare.

Den første trusselen har de kalt "Tivoization". Dette er typisk elektroniske enheter som kjører fri programvare og hvor enheten er laget slik at bare leverandøren kan endre programvaren som kjører på enheten. Leverandøren låser med andre ord den frie programvaren til den enheten som programvaren kjører på. FSF ønsker ikke en slik løsning, og har tatt inn en beskyttelse mot dette i den nye lisensavtalen. Den andre trusselen er lover som hindrer utbredelsen av fri programvare. Både i USA og Europa forbyr lovgivningen programvare som bryter DRM-beskyttelse. Fri programvare kan kobles med sperringer på utstyr, men dersom dette gjøres under den siste versjonen av lisensavtalen vil ikke sperringen anses som en lovlig DRM-beskyttelse.

Den tredje og siste trusselen kommer fra blant annet Microsoft. Les videre på neste side.