- Lagringsdirektivet bare begynnelsen

- Lagringsdirektivet bare begynnelsen

Datatilsynet og Politiet enige om at direktivet vil åpne for mer overvåking.

Norske politikere skal i løpet av høsten beslutte om EUs Datalagringsdirektiv skal inn i norsk lov. Kun Arbeiderpartiet har sagt et klart ja til direktivet. Høyre er det eneste partiet som ikke har bestemt seg, blir det ja vil det så fall bety utvidet lagring av hvem du har ringt, hvor du var og hvem du ringte. Når du koblet deg til internett og hvem du sender sms til skal også lagres i minimum seks måneder og maksimalt to år.

- Datalagringsdirektivet er helt uspiselig for personvernmyndigheter, sier Leif T. Aanensen i Datatilsynet.

Politiet på sin side mener de må ha tilgang til flere digitale opplysninger om borgernes elektroniske aktiviteter for å oppklare flere saker.

Særlig overgrepssaker relatert til internett blir brukt for å illustrere behovet for en ny lov. Siste eksempelet er fra Bodø hvor en overgriper blant annet utga seg for å være en 15-16 år gammel jente.

Mannen kontaktet barna blant annet gjennom Microsoft Live Messenger. Politiet har lister over epost-adressene til barna, men sliter med å finne ut hvem som skjuler seg bak adressene. I bare 20 av de 50 sakene har politiet klart å knytte navn til adresse. Blant annet fordi nettleverandørene ikke lagrer trafikkdata i mer enn 21 dager, ifølge etterforskerne.

Ingen hjelp

Leif T. Aanensen sier imidlertid at Datalagringsdirektivet i denne saken ikke ville hjulpet politiet nevneverdig.

- For å få tilgang til disse tjenestene må det på rettslig grunnlag sendes en henvendelse til selskapet som eier tjenesten. I mange tilfeller er disse selskapene utenfor norsk jurisdiksjon, påpeker Aanensen og legger til:

- Det er ingen vits å gjennomføre en lov med så store konsekvenser for personvernet - når det er så mange hull.

Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund mener på sin side at datalagringsdirektivet er nødvendig for at politiet skal gjøre en bedre jobb.

- Det som vi ser på er behovet for politiet. Innfallsvinkelen må være at politiet trenger å gå tilbake i tid i digitale spor for å oppklare sakene. Det blir helt feil å tegne et bilde av at alle nordmenn blir betegnet som mistenkte. Det er kun i de tilfeller hvor det er mistanke mot enkeltpersoner poltiet får tilgang til informasjonen, sier Johannessen.

Hull i diretivet

- Blir datalagringsdirektivet vedtatt er det bare spørsmål om tid før vi ser de første innstramningene for å favne bredere, sier avdelingsdirektør Leif T. Aanesen i Dataltilsynet.

Han mener det blir helt feil å overvåke nesten 4,8 millioner nordmenn.

- Jeg skjønner skepsisen, men det vi ber bare om er en utvidelse av tiden informasjonen blir lagret - dataene lagres allerede i opptil tre måneder, sier Johannessen.

Men han er enig i at Datalagringsdirektivet har hull.

- Direktivet er i alle fall en begynnelse, så får vi heller tette hullene etter hvert.

I fredagens papirutgave av Computerworld kan du lese mer om Datalagringsdirektivet og at politiet ikke benytter seg godt nok av informasjonen de allerede har tilgjengelig.