Omkamp om dansk loggelov

Danmarks variant av DLD har åpnet for massiv overvåking. Nå krever det danske stortinget ny evaluering.

Publisert Sist oppdatert

Flertallet på Christiansborg, danskenes storting, krever en gjennomgang av danskenes svar på Datalagringsdirektivet omgående. Men regjeringen kjemper for å beholde loggeloven slik den er.

Danskenes direktiv trådde i kraft 2007, og daværende justisminister Lene Espersen (K) var klar på at overvåkningsloven skulle revideres etter noen år, for å sikre at loven gir ønsket effekt.

Men da det ble snakk om å gå gjennom loven i mars i fjor satt det danske justisdepartementet seg på bakbeina og ville oppheve revisjonsbestemmelsen, fordi de mente loggeloven fungerte utmerket.

De ville sågar utvide loven til å sanke inn mer info og lagre data lenger – utover de 12 månedene som ble fastsatt i 2007. Men etter høringsrunden bestemte departementet seg for å heller utsette revisjonen til 2011.

2011 kom – og saken ble forskjøvet litt til. Nå er det tampen av 2011 – og i går foreslo den nye justisministeren Morten Bødskov (S) nok en utsettelse av evalueringen, av samme årsak som ved forrige utsettelse: Danmark bør vente til det kommer nye EU-direktiver, ettersom dagens direktivimplementering stammer fra 2007.

Lei venting

Opposisjonen begynner imidlertid å bli lei av å vente. De ønsker en evaluering og eventuell revidering. Nye EU-direktiver har blitt lovet flere ganger, men er fremdeles ikke kommet.

- Nå får vi formodentlig den revisjonen som vi allerede for en måned siden meldte fra at vi ønsket, sier Venstres saksfører Karsten Lauritzen.

Forslaget fra justisministeren er oppe i den første av tre behandlinger. Hvis lovforslaget om utsettelse blir nedstemt etter tredje behandling, må loggingsbekjentgjøringen omgjøres.

- Det betyr at vi får en høring i rettsutvalget med henblikk på hva vi skal gjøre om i loggingsbekjentgjørelsen, forklarer Lauritzen til Computerworld Danmark.

Dyrt for hoteller

Dagens lov forplikter blant annet teleselskapene til å overvåke danskene på mobiltelefoner og pc-er, som skjer rundt 550 milliarder ganger om året, ifølge danske Computerworld. I snitt registreres i så fall en person 100.000 ganger i året eller 274 ganger om dagen mens de kommuniserer.

Loggingsløsningen har samtidig kostet teleindustrien og hotell- og restaurantbransjen en halv milliard danske kroner etter den ble satt ut i liv i 2007.

I den danske direktivimplementeringen blir nemlig selv hoteller og mindre caféer som tilbyr internett eller telefoni til sine kunder betraktet som telekomtilbydere – og får dermed samme forpliktelser som eksempelvis TDC og Telia.

I juni i år kom det sågar et forslag om å stramme inn et hakk til fra en arbeidsgruppe hos justisdepartementet – ved å kreve at alle personer på åpne internettforbindelser, på café så vel som bibliotek, skal identifiserer seg med en personlig kode for å komme på nettet, så politiet kan overvåke enda mer.

Nytt trusselbilde

Tilbake til selve den politiske debatten i Danmark påpeker Lauritzen at terrorbildet har endret seg siden man lette etter Al Qaeda-nettverk i 2006.

- I dag har vi et annet terrorbilde enn i 2006 da vi lette etter Al Qaeda-nettverk. I dag har vi mer fokus på enkeltstående episoder, som vi eksempelvis har sett i Norge, sier han og sikter til Utøya-episoden.

Han tror ikke en revidering av loven vil ende opp i innstramming.

- Vi ønsker ikke en innstramming slik som sommerens forslag, men snarere en løsslipping av overvåkningen, sier Laturitzen.

Venstre var sammen med blant annet Dansk Folkeparti om å innføre den omstride loggeloven i 2007, og nå har de to partiene sammen med Liberal Alliance og Enhedslisten fått nok av å vente på nye EU-direktiv om datalagring.

Justisminister Bødskov står imidlertid på sitt.

- Når vi har et grunnlag for å lage en revisjon, skal vi lage en revisjon. Men det grunnlaget har vi først når vi har de nye reglene fra EU, og det er derfor regjeringen legger opp til det samme som den forrige regjeringen gjorde og med samme begrunnelse, sier han til avisa Information.