Slik svekkes dine rettigheter

Slik svekkes dine rettigheter

KRONIKK: EU vil kutte reklamasjonsfristen fra fem år til to år og gjøre det vanskeligere å sette til side urimelige avtaler.

Den 8. oktober 2008 fremmet EU-kommisjonen forslag om et nytt direktiv om forbrukeres rettigheter. Direktivet tar sikte på å totalharmonisere deler av forbrukerlovgivningen innenfor EU- og EØS-området, og vil erstatte fire eksisterende direktiver om forbrukerrettigheter.

Direktivforslaget møter stor skepsis blant forbrukerorganisasjoner, og særlig da i de nordiske landene. Bakgrunnen er at direktivet er et såkalt maksimumsdirektiv som innebærer at medlemslandene ikke kan gi forbrukerne bedre eller dårligere rettigheter enn det som fremkommer av direktivet. Sterkest er protestene i Finland, Danmark og Nederland. I likhet med Norge har disse landende lover som gir langt bedre beskyttelse enn det direktivet legger opp til. For disse landene vil direktivet føre til en markant svekkelse av forbrukerrettighetene.

Fem til to år

Det mest omstridte forslaget i direktivet, i alle fall sett med norske forbrukerøyne, er forslaget om å kutte reklamasjonsfristen fra fem år til to år på varekjøp. Reklamasjonsfristen gjelder for alle varer, også for de varer som er ment å vare vesentlig lengre enn to år. Direktivet tilsidesetter derfor den fem-årige reklamasjonsfristen som følger av den norske forbrukerkjøpsloven. Konsekvensen er at du som forbruker har lik reklamasjonsfrist uavhengig om kjøpet gjelder en CD-plate til 50 kroner eller en bil til 500 000 kroner.

Fra et norsk ståsted er det ikke vanskelig å kritisere en slik regulering av reklamasjonsfristen. Et argument som til stadighet har blitt gjentatt i norske medier den siste tiden er at svekkede reklamasjonsregler vil føre til mindre holdbare produkter. Dette vil igjen bidra til økt bruk-og-kast mentalitet blant forbrukerne og slik føre til betydelige miljøproblemer. Mange vil nok mene at det er noe skuffende at kommisjonen ikke benytter sjansen til å foreslå en reklamasjonsfrist som i større grad vil beskytte både miljøet og forbrukerinteressene.

Sensur av kontraktsvilkår

I tillegg til reglene om reklamasjonsfrister inneholder det foreslåtte direktivet flere regler om sensur av kontraktsvilkår som er utarbeidet av den næringsdrivende uten at forbrukeren har hatt mulighet til å påvirke innholdet. Et typisk nedslagsfelt vil være bransjeorganisasjoners standardvilkår. I Norge har vi en forholdsvis streng sensur av urimelige avtalevilkår, noe som igjen har bidratt til utarbeidelsen av balanserte og gode standardavtaler.

Direktivet legger til rette for at det nå skal bli vanskeligere å sette til side urimelige avtalevilkår. EU-kommisjonen foreslår blant annet at norske domstoler ikke kan vurdere rimeligheten av ytelsens kvalitet opp mot den pris som forbrukeren er forpliktet til betale. Denne begrensningen av rimelighetsskjønnet vil i så fall være en nyvinning i norsk rett.

Alt ligger til rette for at direktivet kan bli innført innen utgangen av inneværende år. Norge kan imidlertid velge å reservere seg mot direktivet. Et slikt veto vil i så fall utløse en forhandlingsrett for EU og dersom det innen seks måneder ikke skulle bli noen løsning kan hele kapittelet som omhandler fri handel i EØS-avtalen settes til side.

Les om: