Smidige kontrakter legges på is

Smidige kontrakter legges på is

Standardkontrakter for smidig utvikling er forsinket, og vil ikke komme med det første. - Synd, synes Dataforeningen.

Det finnes ingen standardkontrakter for programvareutvikling med smidige metoder, som for eksempel Scrum.

Dette vil både Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Dataforeningen gjøre noe med. Det har derfor blitt satt i gang et arbeid om å lage en smidig utgave av SSA, Statens standardavtale. Den nye kontrakten skal hete SSA-S, Statens standardavtale for Smidig systemutvikling.

Difi, som har fått jobben med å lage kontrakten, har sagt at den skulle publiseres før sommeren 2008.

Nå er det straks 2009, og kontrakten er fortsatt ikke i havn.

- Den må legges på is, sier direktør Hans Christian Holte i Difi.

Han forteller at interessen for smidige metoder er stor, og dermed er også behovet for en standardkontrakt. Han innrømmer at den burde være på plass, men at det er en vanskelig kontrakt å lage. Det kreves både juridisk og it-kompetanse, og resursene i Difi strekker ikke til. Blant annet arbeidet med elektronisk id tar opp for mye tid.

Vil ikke si når

- Sånn er verden, sukker Holte.

- Når kan vi få en slik standardkontrakt?

- Vi tar sikte på å få til en standardkontrakt på dette området i løpet av neste år. Det avhenger av at vi får ressursene til arbeidet på plass, forteller direktøren.

- Tror du en slik standardkontrakt for smidig utvikling kan bidra til å øke bruken av slik metodikk?

- Jeg kan tenke meg at det vil skape større trygghet når det gjelder å gå løs på den type utvikling. Den vil nok bidra til styrking og større utbredelse, ja.

Standardkontrakter viktig

Kjetil Moløkken-Østvold i Dataforeningens Faggruppe for effektiv programvareutvkling, er skuffet.

- Det er synd at de ikke har kunnet prioritere dette, sukker Moløkken-Østvold.

Han peker på at man kan bruke standardkontrakten PS-2000 med en smidig veileder, men skulle gjerne sett en egen smidigkontrakt.

- Det er viktig med standardavtaler som støtter opp om mest mulig effektiv programvareutvikling. Dårlig avtaleverk er ofte en medvirkende årsak til at offentlige prosjekter går på store overskridelser, sier han, og legger til med et smil:

- De eneste som muligens ”taper” på det, er Computerworld og Aftenposten. De får kanskje færre skandaleprosjekter å skrive om?