Slik er det å ikke få jobb hos Apple

Den engelske designeren og brukergrensesnitteksperten Luis Abreu har vært på jobbintervju hos Apple. Som nevnt allerede, han fikk ikke jobben.

Men på bloggen sin forteller Brighton-mannen om opplevelsen det var å være i søkelyset til verdens kanskje viktigste it-selskap akkurat nå.

Og det var ikke bare-bare.

Abreu, som særlig jobber med design for IOS og webapplikasjoner, hadde nemlig skrevet en lang artikkel etter Apple-konferansen WWDC (Apple Worldwide Developers Conference 2014. Der oppsummerte han personvern-nyhetene i IOS 8.

Artikkelen var åpenbart populær, og endte med at Abreu fikk en mail fra en hodejeger hos Apple med spørsmål om han kunne være interessert i ny jobb.

«Absolutt» var det resolutte svaret fra Abreu, og dermed var en nokså lang prosess i gang.

«When Apple asks me if I want to helt improve their Developer Documentation: I’m in», skriver han på bloggen.

Dette måtte han gjennom

Men hvis du skulle være interessert i å jobbe på den imponerende nye campusen i Cupertino blir du nok nødt til å kalenderen og tålmodigheten til hjelp. Bare se hva kandidaten måtte gjennom:

Først: Såkalte «screening calls», tredve minutter lange telefonintervjuer. De skal oppklare hvordan prosessen blir og hva kandidaten kan forvente.

Tre sånne, ble det til slutt.

Så: Facetime. Hele fem intervjuer via videosamtale ble fasiten, med deltagere i teamet han eventuelt skulle jobbe med.

Og deretter: Fly til Cupertino, San Jose, California. Han ble der i tre dager, ble intervjua i seks timer og traff tolv personer. I tillegg fikk han æren av å spise lønsj med teamlederen før han reiste hjem igjen.

En uke senere kom beskjeden: «Vi vil ikke gå videre med din søknad».

Æsj.

Tre oppsummeringer

Abreu skriver på bloggen sin at han var misfornøyd med tre ting i etterkant:

1: Prosessen var ekstremt lang og kostbar. Totalen havnet på over 2000 dollar, eller drøye 15.000 norske kroner, og over fire måneder.

2: «Vi kaster ikke bort tida på de dumme», ble sagt i et av intervjuene. Det var ikke noe Abreu ønsket å høre.

3: Intervjuene skal ha blitt basert på indirekte spørsmålsstilling, hvilket Abreu frykter gjorde at han gjorde feilvurderinger og –tolkninger i intervjusituasjonen.

Ville takket ja igjen

Vi sendte av gårde en epost til Luis Abreu for å høre mer om hans erfaringer med giganten.

- Er du fornøyd med prosessen?

- Ikke egentlig. Men jeg er glad for å ha vært gjennom erfaringen. Jeg forstår behovet for å være nøye med ansettelser, men det må kunne gjøres mer effektivt, skriver han.

Abreu forteller at han også tidligere har vært med på ansettelsesprosesser i USA, og at de ofte er mer komplekse enn i Europa. Ofte kan også arbeidsvisum til USA skape problemer, skriver han.

- Ville du gjort det igjen? Hvis du fikk en ny mail fra Apple?

- Ja. Apple er et stort selskap, og det vil nok være andre opplevelser i andre team. Hele Apple er ikke nødvendigvis likt.

- Hva bør folk som jobber med rekruttering lære av din historie?

De bør respektere søkernes tid. Og så bør de gjerne gi avslag med litt mer detaljer, for eksempel «Vi tror ikke du vil kunne løse problemene vi må jobbe med nå. Prøv å skaffe deg mer erfaring med X først». Det blir mer jobb for dem, men det er den riktige måten å gjøre det på.

Dessuten, legger han til:

- De beste selskapene dropper eksterne rekrutteringsfolk. For mange av dem vil bare krysse av de riktige boksene for riktig kriterium, og ender opp med å anbefale kandidater som virkelig ikke er riktige for jobben.

- Hvilket selskap ville du helst jobbet for, hvis du kunne velge fritt?

- Jeg ville finne et selskap hvor folk virkelig elsker det de gjør og utfordrer seg i å gjøre best mulig arbeid. Jeg har ikke et navn på blokka for øyeblikket, og for å være ærlig – når tiden går tenker jeg at jeg burde starte mitt eget nå som jeg har så mye erfaring med å jobbe for både store og små selskaper. Jeg vet hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Hvor du bør kompromisse og hvordan alt ikke alltid kan være perfekt.

- Jeg jobber ikke vanligvis for store selskaper. Apple var et unntak jeg var villig til å ta. Vanligvis er det alt for mye politikk og ineffektivitet.