Kjøp fører ikke alltid til god bruk

Potensialet til nye metoder og verktøy for systemutvikling blir kun realisert gjennom bruk. Derfor er det av stor betydning å forstå de faktorene som påvirker både akseptering og bruk av ny teknologi blant systemutviklere.

Mange organisasjoner forsøker å innføre nye metoder og verktøy for å forbedre system­utviklingsprosessen. Eksempler på dette er modelldrevet utvikling, "unified process" og ekstremprogrammering.

Motstand fra individuelle utviklere kan imidlertid forhindre vellykket innføring. Selv om potensialet til den nye teknologien er stort, kan det ikke realiseres uten faktisk bruk. Derfor er det viktig å forstå de faktorene som ikke bare påvirker akseptering, men også bruk av ny teknologi. Hvilke faktorer er det? Hvor viktige er de? Og hva betyr de i praksis?

Forklaringsmodeller

Flere modeller har blitt lansert for å forklare akseptering og bruk av ny teknologi. De mest brukte, og også de mest studerte, er PCI (Perceived Characteristics of Innovating) og TAM (Technology Acceptance Model), som begge baserer seg på generelle teorier om motivert menneskelig adferd. PCI bygger på det omfattende arbeidet til Everett M. Rogers om teknologioverføring, mens TAM ble laget for å forutsi og forklare kunnskapsarbeideres akseptering av IT-applikasjoner.

Det er gjennomført flere titalls studier av innføring av ny teknologi med disse modellene, de fleste av dem med sluttbrukere av verktøy, som e-post, regneark og grafiske applikasjoner. Innføring av nye metoder og verktøy blant systemutviklere har ikke blitt studert i samme utstrekning, men det finnes likevel flere interessante og relevante studier også her.

Bruk og intensjon

Riemenschneider med flere gjennomførte en studie av systemutvikleres intensjon om fremtidig bruk av en obligatorisk systemutviklingsmetodikk i en Fortune 1000-bedrift ved hjelp av PCI, TAM og to andre lignende modeller (publisert i IEEE Transactions on Software Engineering i 2002).

Tre viktige faktorer kom ut av denne studien. Opplevd nytte ved å bruke metodikken var den klart viktigste. De to andre faktorene var metodikkens overensstemmelse med eksisterende praksis og oppfatningene til de nærmeste kollegaene om bruk av metodikken. Til sammen forklarte disse tre faktorene halvparten av den målte variasjonen i intensjon om fremtidig bruk.

Vi gjennomførte nylig en tilsvarende studie (presentert på IEEE METRICS-konferansen i Chicago i år) av hvilke faktorer som påvirker faktisk, frivillig bruk av en elektronisk tilgjengelig systemutviklingsmetodikk (en såkalt elektronisk prosessguide - EPG) i en mellomstor norsk bedrift.

Også i vår studie fant vi at utviklernes opplevelse av nytte var den klart viktigste faktoren for både bruk og intensjoner om fremtidig bruk. I tillegg fant vi at overensstemmelse med eksisterende praksis, konkret brukerstøtte og enkelhet i bruk var viktige indirekte faktorer. Tilsammen forklarte disse faktorene en tredjedel av variasjonen i bruk og intensjon om fremtidig bruk. Dette er i tråd med andre studier som viser at modeller som PCI og TAM typisk er i stand til å forklare mellom 30 og 60 prosent av bruk eller intensjon om bruk av ny teknologi.

Betydning for praksis

Så, hva kan vi lære av dette? For det første må den nye teknologien oppleves som nyttig av de som skal bruke den. Hvis de tiltenkte brukerne av teknologien ikke opplever den som umiddelbart nyttig i egen arbeidssituasjon, vil sannsynligheten for vellykket innføring i organisasjonen være liten. Dermed vil vi heller ikke kunne realisere et eventuelt forbedringspotensial - uansett hvor stort dette måtte være.

Profesjonelle kunnskapsarbeidere, som systemutviklere, tilegner seg ofte en praksis som de finner nyttig over tid. Ved for eksempel å involvere nøkkelpersonell og medarbeidere i utarbeidelsen av bedriftens nye utviklingsmetodikk, sørger vi for at den er i overensstemmelse med eksisterende verdier og arbeidspraksis. Hvis den nye metodikken avviker for mye fra dette, kan det derfor være lurt å innføre den inkrementelt istedenfor i et "big bang".

Ved i tillegg å legge til rette for individuell opplæring og feedback om bruk av den nye metodikken, og ved å gi hjelp til tilpasning og kontinuerlig prosjektstøtte, kan vi lette innføringen og bidra til fortsatt, fremtidig bruk av den nye teknologien.

Stor hjelp

Forskningen omkring akseptering og bruk av ny teknologi kan med andre ord være til stor hjelp for ledere, prosessdesignere og teknologiutviklere ved å peke på strategier for innføring av den nye teknologien som unngår at tid og penger blir benyttet på metoder og verktøy som ikke blir brukt.

Ved å kjenne til de faktorene som påvirker utviklernes intensjoner, kan bedriften sette i verk tiltak som øker bruken av nye metoder og verktøy. Dermed vil det også være mye lettere å realisere forbedringspotensialet til den nye teknologien.