-- Knuser Microsoft på smarttelefoner

Sannsynligheten for at det er Symbian på din neste smarttelefon er stor. Microsofts mobil-operativsystem er bare for spesielt interesserte.

Publisert Sist oppdatert
CANNES: Det hevder Marit Døving, den norske kvinnen som har gjort lynkarriere i den internasjonale mobilbransjen. Hun er i dag konsern- og markedsdirektør i Symbian,

konsortiet som utvikler og selger et felles operativsystem for smarttelefoner. I Norge ble det i fjor solgt rundt 19.000 smarttelefoner. Mesteparten av disse var Symbian-telefoner. Etter det Computerworld erfarer har eksempelvis Dangaard Telecom i Norge klart å selge kun 1.000 Qtek-telefoner med Microsofts Windows Mobile.

Klar dominans

Ved utgangen av 2002 var det solgt 2,8 millioner smarttelefoner med Symbian OS på verdensbasis. De fleste av disse var japanske enheter laget spesielt for japanske FOMA og NTT Docomo. I fjor solgte Symbian 6,7 millioner enheter på verdensbasis, til en gjennomsnittlig lisenspris på rundt 50 kroner.

I år tror Symbian på en tredobling, 18 millioner solgte enheter, de fleste av typen foldetelefon. Utviklingen

i spesielt det asiatiske mobilmarkedet, samt innføringen av umts i Europa og ny optimisme i mobilbransjen internasjonalt, vil gi Symbian en markant oppgang, mener analytikere Computerworld snakket med i Cannes under 3Gsm World Congress. -- Sammenlignet med fremgangen til Symbian, selger ikke Microsofts mobil-operativsystem noe særlig. Kjenner du forresten mange som benytter Microsofts mobile OS?

Det er ikke uten grunn at de er i fåtall. Etter det jeg vet solgte de i fjor på verdensbasis kun 200.000 solgte enheter. Bill Gates er sjef over datamaskinen din, men ikke over smarttelefonene. Der er det Symbian som ruler med god hjelp av store lisenstakere som Nokia, Siemens, Sony Ericsson, Samsung, Panasonic, Sendo og Mitsubishi Electric. Bare for å nevne noen av de største, sier Marit Døving.

Nokia-dominans

Hun er inne på noe vesentlig. Fremgangen til Symbian skyldes kort og godt at de viktigste og tyngste aktørene i både den asiatiske og europeiske mobilverden står bak selskapet. Men på eiersiden har det vært bråk i rosenes leir etter at Motorola solgte seg ut.

Motorola mente at de ikke trengte å eie Symbian-aksjer for å kunne være lisenstaker av operativsystemet Symbian. Den amerikanske mobilgiganten vil "ligge med alle", og benytter seg i dag av operativsystemer fra både Symbian og Microsoft, alt etter behov og lyst.

Men striden om Motorolas rolle i Symbian er som krusninger i et vannglass sammenlignet med den brottsjøen som kom av kritikk da mektige Nokia ville kjøpe seg ytterligere opp i Symbian. Nokia eier i dag 32,2 prosent av aksjene, mens eksempelvis viktige aktører som Siemens og Sony Ericsson har henholdsvis 4,8 og 1,5 prosent.

-- Hva som vil skje er fortsatt usikkert. Bortsatt fra at det ikke er usannsynelig at det vil skje endringer på eiersiden, på den ene eller andre måten. Jeg vil ikke kommentere Nokias oppkjøpstrategi eller ryktene om at Siemens og Sony Ericsson har vurdert å trekke seg ut av Symbian. Ettersom jeg har en såpass sentral posisjon i konsortiet ville det være galt av meg å kommentere hva våre eiere gjør. Uansett mener jeg det er best for alle parter at Symbian fortsatt fremstår som den sterke enheten vi er, sier Døving diplomatisk.

Norge ikke aktuell

Hun er ikke like rund i kantene når det gjelder tanker om hjemlandet Norge og vår posisjon i den mobile verden:

-- Nordmenn må gjerne tro noe annet, men det er dessverre et faktum at Norge ikke lengre er ledende på mobiltelefoni. Det er et tankekors at det bortsett fra nettleserselskapet Opera som Symbian benytter, finnes det nesten ikke forskning og utvikling på mobilområdet igjen i Norge. Det er veldig synd, sier Døving.

Sverige har for eksempel 100 Symbian-utviklere, England over 400, i et selskap selskap som totalt har 700 ansatte.

-- Norge har aldri vært aktuelt som utviklingssted for Symbian. Det har derimot Bangalore i India, Korea og Japan. De er billigere og på mange måter bedre. Det betyr alt for oss når vi skal ta et valg, og det burde kanskje være et apropos for det norske utviklingsmiljøet.