Digital tilgjengelighet for alle krever økt kvalitet

Det er riktig at vi har fjernet kategorien "Tilgjengelighet" i kriteriesettet for "Kvalitet på nett", men det er ikke riktig at Difi har mindre fokus på universell utforming av ikt. Tvert imot har Difi gjennom å være tilsynsmyndighet på området universell utforming av ikt intensivert arbeidet med universell utforming i både offentlig og privat sektor. Med opprettelsen av tilsynet har informasjonsarbeidet og kompetansen blitt vesentlig bedre (se uu.difi.no). Gjennom forskriftsfesting har virkemidlene blitt vesentlig sterkere. Universell utforming av ikt er nødvendig for noen, og bra for alle.

Som Funka selv skriver har ikke grunnleggende uu-krav forsvunnet. De er bakt inn i kriteriesettet i kategoriene der vi mener de best hører hjemme. Vi ønsker at universell utforming skal etableres som en grunnleggende holdning og premiss hos alle nettredaktører og tjenesteeiere, og ikke som et siste apropos. Kategorien "enkel å bruke for alle" er en direkte konsekvens av dette.

Det er en stor utfordring å få til et kriteriesett med god vekting mellom ulike hensyn. Samtidig som vi ønsker å ha med WCAG-krav, må vi tegne opp en tydelig grense mot tilsynet for uu av ikt. Vi vil aldri kunne dekke hele WCAG, og det er viktig at publikum forstår forskjellen på "Kvalitet på nett" og tilsynet for universell utforming av ikt.

Vi er ikke enige i den generelle antakelsen om at kriteriene for "Kvalitet på nett" blir brukt som fasit og dermed hemmer utviklingen. Vi mener Funka tar feil både gjennom karakteristikken av kriteriesettet, men ikke minst i den implisitte karakteristikken av tjenesteeiere og nettredaktører.

Først kriteriesettet. Vi får innspill på at det både er for omfattende og for lite omfattende. Selv mener vi det dekker de vesentligste aspektene ved kvalitet på nett, og at våre vurderinger faktisk er riktige med henblikk på kvalitetsforskjellene i utvalget som testes. Som Funka også nevner favoriserer rammene rundt "Kvalitet på nett" ressurseffektiv metodikk, men vi kompenserer ved å brukerteste nominerte tjenester, samt ved å ha en jury med bred kompetanse. Dette betyr ikke at vi mener kriteriesettet er perfekt. Vi ser blant annet at vi ikke fanger opp brukerkontekst og økologien tjenester og nettsteder opptrer i, og at vi ikke klarer å lage gode kriterier knyttet til nytte og attraktivitet/design. I den forbindelse vil vi også påpeke at vi ikke har kriterier for re-design av prosesser (både på bruker- og etatssiden), eller måling av innovasjon eller gevinstrealisering. Her tar vi gjerne imot innspill!

En grunnleggende tanke er at enkeltkriteriene under hver kategori skal gi status på det overordnede kravet. Her ligger det en risiko for at vi fortaper oss i testpunktene og går glipp av helheten. I 2014 gjorde vi en parallell brukertest (med reelle sluttbrukere) av de samme kravene som så ble fulgt opp av en gap-analyse mellom brukertest og eksperttest. Denne analysen førte til justeringer i kriteriesettet i samsvar med faktiske problemområder avdekket gjennom brukertestene. Som tjenesteeiere og nettredaktører er klar over hever vi lista år for år. Kvalitet på nett er derfor ingen sovepute, og resultatene fra tidligere år viser at aktivt arbeid premieres, mens neglisjering fort fører til nedrykk. I sum mener vi derfor at kriteriesettet ikke legger til rette for minimal punktinnsats eller hemmer utviklingen.  

Nettredaktører og tjenesteeiere følger ikke kriteriene passivt. Etter hver vurderingsrunde sender vi ut foreløpig vurdering til en kvalitetssjekk hos nettredaktører og tjenesteeiere. Det er vår klare oppfatning at vi definitivt ikke står overfor en flokk passive sauer, og tilbakemeldingene vi får hever kvaliteten på vurderingene (og i neste omgang kriteriene) betraktelig.   

Til slutt, takk for debatt og innspill! Gjennom høringen på kvalitet.difi.no har vi mottatt 91 kommentarer av ulikt kaliber, og vi jobber i øyeblikket med å gå gjennom alle. Kriteriesettet blir uten tvil bedre jo flere som engasjerer seg. Målet for arbeidet er tydelig – en enklere digital hverdag for alle.

Marit Lofnes Mellingen, fagansvarlig for Kvalitet på nett og Malin Rygg, leder for Tilsyn for universell utforming, Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi)