KJØR PÅ: - Jeg ønsker selvgående biler velkommen. I første omgang får vi hybrider i den forstand at sensorer og kameraer gjør oss tryggere og mer oppmerksomme med varslinger, men vi må selv kjøre, skriver Michael Oreld.

Felg i solnedgang

Solen står lavt og punktering på bilen foran er umulig å se. Jammen godt bilen bremser av seg selv.

KOMMENTAR: Det er en tapper ny verden innen transport. Bilene skal kjøre av seg selv og snakke med hverandre. Flyene fly uten pilot. Langtransporten kan gå non-stop på autopilot og t-banen, trikken og bussen styres uten menneskehender.

It-systemer med kameraer, sensorer og algoritmer for optimalt handlingsmønster - blir ikke trøtte, har ikke kranglet på hjemmebane, ser aldri en annen vei eller krever høyere lønn. I Japan har de ikke hatt en togulykke på årtier takket være avanserte sensorer langs skinnegangen.

To fly som møtes i luften og er på kollisjonskurs blir raskt enige om hvem som viker uten pilotens involvering - det har datamaskinene om bord sørget for i mange år.

Kommer for fullt

Intelligente transportsystemer kommer for fullt. Bilprodusenter, transportbransjen og samferdselsmyndigheter ser mulighetene.

Google er godt i gang med sine tester av sjåførløse biler, det samme er Volvo som i våres lot biler uten mennesker kjøre rundt i Gøteborgs gater. Foreløpig har de største sikkerhetsutfordringene vært at bilene vekker så mye oppmerksomhet at andre trafikanter blir uoppmerksomme.

Tesla-sjef Elon Musk tror selvkjørende biler er klart for allment bruk om fem til seks år og at resultatet vil bli et mye sikrere trafikkbilde.

Myndighetene i Storbritannia kunngjorde i sommer at det fra og med januar neste år blir lov å farte rundt på veiene i landet i en bil som kan kjøre helt av seg selv.

Det var egentlig ett år etter planen. Det britiske samferdselsdepartementet var klare i fjor, men det britiske juss- og forskningsmiljøet var bekymret og holdt igjen.  

Jeg forstår bekymringen for helt selvkjørende biler med passasjeren i baksetet. Men jeg klarer ikke helt å peke på hva jeg er bekymret for. Kanskje det er mangelen på kontroll om du sitter i egen bil som kjører selv. På den annen side bør man være glad for at flyet man sitter i er stappet fullt av elektronikk med styrings- og varslingssystemer når man går inn for landing med sidevind og null sikt på en tungt trafikkert flyplass.  

I luftfarten er jo enkelte situasjoner så skumle at det ikke kan overlates til mennesker. Å la mennesket styre alene ville vært galskap.

Velkommen

Jeg ønsker selvgående biler velkommen. I første omgang får vi hybrider i den forstand at sensorer og kameraer gjør oss tryggere og mer oppmerksomme med varslinger, men vi må selv kjøre.

I tillegg til bilens egne systemer vil kommunikasjon med og fra andre biler om farer og endringer åpenbart bidra til færre ulykker. Når politikere har en nullvisjon om null drepte i trafikken, må svaret bli helt selvkjørende biler. Teknologien må ta over for å gjøre det helt sikkert å kjøre bil. Vi mennesker er langt fra perfekte.

En bil som alltid er på nett og alltid vet hvor den er og har vært, er en drøm for politikere som jobber med veiprising. Du trenger ikke lenger bomringer. Bilen sier selv fra hvor den har vært og dine skatter og avgifter beregnes deretter. Dataene lagres i skyen og ved hjelp av Big Data kan myndighetene drive mer effektiv veiplanlegging.

Men akkurat på dette området er jeg ikke bare positiv. Ufordringene er like mange som muligheten. Personvernet er under press. Det er ikke uten et visst ubehag jeg tenker på et samfunn hvor staten eller andre aktører til en hver tid vet hvor bilen din er og har vært. På den annen side ligger de samme mulighetene for overvåking i mobilen, for ikke snakke om i alle appene du har lastet.

Kanskje er det bare å lene seg tilbake og la fremtiden komme med en kaffekopp og refleksjoner på hvordan det var – mens du sitter der ved rattet som er koblet ut i din egen selvkjørende bil.

Michael Oreld er redaktør i Computerworld