Fyda, Norge!

Fyda, Norge!

Hadde vi i Norge vært like middels i langrenn som vi er innen innovasjon, hadde folket ikke sittet klistret til tv-apparatet i vintermånedene.

Denne oppsiktsvekkende påstanden kan jeg belegge med den mest omfattende ranking av innovasjonskraft nasjoner imellom som jeg har sett: The Global Innovation Index 2015 (kan lastes fra nettet). Dette er det motsatte av synsing, alt er strengt faktabasert. Indeksen er utviklet av en skokk forskere og akademikere fra Europa og USA. De samler inn og systematiserer nøkkeldata om nesten 150 land i verden, en gang i året. Hovedvinklingen i år er hvordan effektiv styring og støtte av innovasjon kan se ut.

Norge ligger på tyvende plass blant høyinnkomstland som det er naturlig å sammenligne med, med 53,8 poeng av 100. Alt er selvfølgelig tallfestet, akkurat som i langrenn. Nummer 1, godt over alle andre, er Sveits. De har bestandig vært nummer 1 eller 2. Bak dem kommer en klynge i god fart: Storbritannia, Sverige, Nederland og USA. I den neste klyngen er Finland, Singapore, Irland, Luxemburg og Danmark. Her er det å merke seg at både Finland og Danmark har falt to plasser i forhold til i fjor. I 2014 lå Norge på 14. plass med 55,6 poeng av 100. Seks plasser ned, dette går gærne veien.

Blant de neste ti kommer Island (plass 13, stigende) og altså Norge (plass 20, på nivå med Japan, Frankrike og Israel). Kina er nummer 29, det første land som ikke er i kategorien høyinnkomst. Hong Kong er på 11. plass, rett foran Tyskland.

Indeksen er en matematisk modell der alle nasjonens indikatorer har sin faste plass. Grunnlaget består av syv søyler, fem av dem kalles input (eller ressurser i bred forstand), de resterende to output eller innovasjonseffekter.

Den første søylen er kvaliteten på nasjonens institusjoner som inkluderer det politiske system, lover og reguleringer. Her scorer Norge høyt, 94 av 100 poeng. Har dette noe med innovasjon å gjøre? Javisst, fordi innovasjonskraften i en nasjon er mye mer enn noen løsrevne, smarte ideer, miljøer og støtteordninger. Skal innovasjon løfte oss, må det gjennomsyre både offentlig og privat sektor.

Den andre søylen er menneskeressurser, inkludert forskning. Utvikle kunnskapsgrunnlaget og  talentpoolen. Her er det lagt stor vekt på utdanningssystemet, ikke minst universiteter og høyskoler. Jeg ble ikke forbauset da jeg så at Norge her fikk bare 50 ut av 100 poeng, og plass 21. Spesielt innen forskning stiller Norge med handicap i forhold til ledende nasjoner som USA og Storbritannia. Også Sverige og Finland scorer godt over Norge.

Søyle 3 er nasjonens infrastruktur i bred forstand, det vil si ikke bare ikt. Undersøkelsen viser det vi allerede vet, at Norge her står sterkt, nummer 3 blant alle verdens nasjoner.

De to siste søyler på inputsiden er henholdsvis markedets og forretningslivets modenhet, målt på finurlige måter. Her scorer Norge middels, plass 29 og 27.

Så kommer en kvantitativ bedømmelse av hvor mye innovasjon vi får ut av ressursene, målt med offentlig tilgjengelige indikatorer i samfunnsregnskapet. Det som teller. Den ene søylen dreier seg om konkrete kunnskaper og nyskapning, den andre om indirekte (her kalt kreative) effekter som følger av dem. Samlet havner Norge her på 25.plass.

En verdi som sier noe om effektiv ressursutnyttelse er å sammenholde output og input. Hvor mye innovasjon får vi for hver krone? Karakteristisk nok får Norge vesentlig høyere plasseringer innen input enn output. Rike land forbruker gjerne mer ressurser for å løse oppgavene enn fattigere land som er vant til å kutte hjørner. Effektiviteten hos oss ligger på 0,73, som er lavt i global målestokk. Sverige for eksempel havner på 0,86.

Det blir mange tall av dette her, men det ligger i sakens natur. Istedenfor å skryte og fortelle suksesshistorier, forsøker man å bruke statistiske metoder. Og istedenfor å høre på nordmenn fortelle om hva som er spesielt med Norge, betrakter her utenforstående forskere alle land på samme, kvantitative vis.

Jeg tror at vi kan trekke noen konklusjoner:

· Innovasjon er ikke bare kreative ideer som yngler, men banebrytende løsninger som løfter nasjonen.

· Innovasjon må sees i et bredt perspektiv der ikke minst gode institusjoner har stor betydning. Ellers oppnår vi ikke det vi er ute etter: større konkurransekraft i forhold til andre nasjoner.

· Mer og mer vil vi leve i en globalisert verden. De beste utviklingsland som Kina og Malaysia nærmer seg faretruende de rike land. Og når de begynner å bli gode på innovasjon da må vi virkelig skjerpe oss.

· Sett under ett ligger Norge midt på treet blant de 48 rike nasjoner – fremdeles best i langrenn, men langt fra har mest driv.

 

Les om: