Illustrasjon: iStock

ALTERNATIVT: Fakta byttes ut med alternative fakta, og Big Data blir skadelidende. Foto: iStock

Alternative fakta og Big Data

KOMMENTAR: Man prøver i det lengste å begrense seg; det er tross alt et hav av kilder når det kommer til dekning av Trumps innsettelse som president. Men noen ganger blir det bare for mye, skriver Jan Birkeland.

Vi starter med det som for de fleste er blitt et velkjent og til dels komisk begrep de siste ukene; "alternative fakta". Begrepet så dagens lys under et tv-intervju i statene, med talskvinnen for det hvite hus, Kellyanne Conway. Når hun ble presset på at Trumps pressesekretær hadde gitt usanne svar om antall tilskuere under innsettelsen av Trump, forklarte hun at han kun hadde presentert «alternative fakta».

Debatten rundt hvor mange mennesker som så innsettelsen, og forholdet til hvor mange som så Obamas innsettelse, er i seg selv idiotisk. Det er et hav av saker man bør snakke om rundt Trump, og tilskuertall er absolutt ikke en av disse.

Men det er altså i denne debatten, med disse alternative faktaene, at vi får et lite, men skremmende innblikk i amerikansk politikk. Og det handler om mer enn bare Amerika, og det handler om Big Data.

Stater samler kontinuerlig inn data. Her i Norge har vi mengder av data som er samlet inn av offentlige organer, og dataene blir gjort tilgjengelige og ofte brukt. Ett eksempel er værdata, et annet kan være kartverk, skattelister, strømforbruk, arbeidsledighet og lignende. Dette er data det ville vært vanskelig å samle for en uavhengig organisasjon, men de blir likevel gjort tilgjengelig for private aktører slik at disse kan bygge videre på dem.

Værdata er kanskje spesielt interessant i dette tilfellet, siden global oppvarming og forskning rundt dette er så avhengige av korrekt, korrelert og kontrollert data. Om en administrasjon er kritiske til forskningen og de resultatene som kommer frem, kan det være i deres interesse å fjerne tilgangen til disse dataene eller kun dele data de selv syntes er viktige. Dermed kan man ende opp med et skeivt bilde av hva som skjer.

USDA, Amerikas svar på landbruksdepartementet, gav beskjed kort tid etter at valget av Trump var et faktum: Dokumenter fra forskning skulle ikke lenger deles med offentligheten. Dette ble riktignok trukket tilbake noen dager etter, men det var flere departementer som fikk beskjed om å begrense deling av funn og dokumenter med det offentlige. Det ble også under valgkampen foreslått at NASA skulle stoppe med klima-forskning og heller konsentrere seg bare om romfart.

Orwell bommet på årstallet, men traff på mye annet.

Flere forskere og universiteter har nå begynt å sikkerhetskopiere klima-data, i frykt for at dataene kan forsvinne under Trump-administrasjonen. Det blir arrangert møter og konferanser om hvordan man kan kopiere ut så store mengder data som mulig; både database-eksperter og it-selskaper har involvert seg i det som kanskje er en av de største migreringene av data noensinne. Climatemirror.org har blitt en nettversjon av den kjente frøbanken på Svalbard; et sted der man kan lagre data for fremtidig bruk, skulle noe katastrofalt skje.

Det høres søkt ut, og konspirasjonshatten er kanskje på vei tilbake i motebildet... Men en regjering som belemrer seg med, og godtar, alternative fakta vil kunne ødelegge årevis med forskning.

Så er det kanskje ikke så rart da, at George Orwells 1984 har klatret oppover bestselger-listene i USA de siste ukene. Uttrykk som "doublethink" og "newspeak" kommer farlig nær uttrykk som "alternative fakta". I 1984 har partiet all kontroll over informasjonen i samfunnet og bestemmer hvilke fakta, eller hvilke alternative fakta, som slippes ut, for å kontrollere både fortiden og fremtiden til sine innbyggere.

Orwell bommet på årstallet, men traff på mye annet.

Jan Birkeland er redaktør i PC World og Macworld.