Foto: Asle Reium

SELVFORKLARENDE: Pakkeautomat er altså ikke et sted som automatisk pakker inn tingene dine. Foto: Asle Reium

Ekte kjærlighet

KOMMENTAR: Det finnes mange metoder for å vurdere om nye produkter eller tjenester er gode eller dårlige. Den sikreste metoden er å sammenligne med hvordan det var før, skriver Asle Reium.

– Din pakke, kollinummer: CT119xxxxxxNO, fra Gymgrossisten.no er klar til henting hos Posten på Pakkeautomat Grønland postkontor. Bruk følgende kode for å åpne luken i automaten: 726xxxxxx.

Dette var SMS-meldingen som tikket inn på telefonen 40 timer etter at jeg hadde gjort en bestilling i en nettbutikk. Jeg var imponert. Onsdag kveld fulgte jeg en impuls, og fredag morgen hadde denne impulsen materialisert seg i form av en pakke klar til henting. Denne gangen skulle den altså hentes i en automat.

Netthandel er forøvrig  akkurat samme fenomen som papirbasert postordrehandel. I det forrige århundre fikk vi tilsendt kataloger fra både Ellos og Blink-kjøp, og noen av oss abonnerte på listene fra det London-baserte Tandy’s Records. Det var lange lister med LP-plater vi kunne bestille, og vi pleide å sette opp en bestillingsliste sammen så vi ikke skulle risikere at flere av oss bestilte samme album.

Digitale betalingsløsninger var selvfølgelig ikke tilgjengelig, og siden det ikke var tillatt å sende kontanter i vanlige brev, skulle platene betales med ubrukte, norske frimerker. Så var det bare å vente i omtrent tre uker før pakken med The Stones, The Kinks og The Troggs ankom Slependen postkontor.

Selv hadde jeg falt for en massasjestav.

Utvalget i nettbutikkene er grenseløst. Selv hadde jeg falt for en slags massasjestav med det oppmuntrende navnet Happy Trigger. Nå er det lett å danne seg et bilde av hvordan produktet ser ut, men det bildet er feil. Happy Trigger er en stor kraftig metallbøyle, formet omtrent som en gigantisk fiskekrok, men med et håndtak i den ene enden og en massasjekule i den andre – altså enden.  

Det gjør at du uten fysioterapeut eller samboer klarer å massere og løse opp muskelknutene som samler seg så intenst mellom skulderbladene hver gang en hard arbeidsuke nærmer seg slutten.

På Grønland postkontor var det lett å finne pakkeautomaten. På forhånd hadde jeg selvsagt fundert litt på hvordan den var konstruert, og jeg hadde sett for meg store konstruksjoner av scannere, gripeklør og transportskinner, ikke helt ulikt enkelte tegninger fra Walt Disneys verden.

Automaten sto alene på en vegg lett tilgjengelig for oss som skulle prøve tjenesten for første gang. Veggen rundt automaten var dekorert med et stort bilde av en representant for Posten, som med fingrene laget et hjertetegn som viste at Posten er glad i meg.

Posten er glad i meg.

Oppmuntret av dette gikk jeg fram til automaten og kikket ned på skjermen. Etter litt famling på skjermen fikk jeg beskjed om skanne strekkoden for å autentisere. Jeg hadde ikke fått noen strekkode, så jeg fortsatte med famlingen. Der dukket det opp et numerisk tastatur og en oppfordring om å taste inn mitt hentenummer.

Jeg hadde heller ikke fått noe hentenummer, så jeg prøvde koden jeg hadde fått for å åpne luken. Automaten sa seg fornøyd med dette, og jeg fikk beskjed om å åpne luken. Jeg så meg rundt på automaten og rundt på veggen, med fant ikke noen luke eller noe som kunne ligne på et håndtak.

Ytterligere skjermfamling avslørte at beskjeden åpne luken ikke var en beskjed til meg, men en beskjed jeg skulle gi til automaten ved å trykke på selve beskjeden.

Da åpnet veggen seg.

Da åpnet veggen seg. Hele veggen viste seg å bestå av små paneler, og min kode hadde åpnet panelet der min pakke lå. Jeg ble øyeblikkelig satt tilbake til det tidligere nevnte Slependen postkontor, der postboksene sto på rekke og rad på en hel vegg, alle med små nummerskilt og et lite nøkkelhull.

Pakkeautomaten var altså en ny versjon av de gamle postboksene, der postbetjenter puttet brev eller pakker inn i riktig kasse fra baksiden av veggen. Nyvinningen var at nøkkelhullet og nummerskiltene var digitalisert, slik at boksene kunne brukes av nye kunder hver dag.

Helt enkelt, men helt perfekt. Jeg er glad i deg også, Posten.

Asle Reium er deskjournalist i Computerworld.